Reisebrev fra Afrika

ANNE INGUNN GRØNHAUG

Hei alle sammen!

Tenkte at nå var det på tide å gi lyd i fra seg igjen, for å si at jeg fortsatt har det bra. Er ikke så lett med internett her, enten er vi ikke innom, eller så er internett rett å slett så treigt at jeg ikke orker å vente på oppkobling. Siden det nå er lenge siden jeg har skrivi skal jeg prøve å oppsummere det viktigste som har skjedd.

Dette er en tur som startet i Cape Town, og ender i Nairobi , så det er mange mil med buss. Da blir det selvfølgelig mange dager hvor vi bare ser ut av bussvinduet og lengter ut. Sist gang jeg skreiv var vi i Jefferrys Bay. Derfra fortsatte vi oppover langs kysten med stopp i Port Elisabeth og Durban. Mange flotte småsteder oppover der. Vi kjørte også forbi huset til Nelson Mandela.

Neste lange stopp var i Swaziland (fredag 17. - tirsdag 20. juni). Det er et lite land som er "omringet" av Sør Afrika + at det grenser til Mosambiqk. Hovedstaden heter Mabane, og det bor ca. 1 millioner mennesker i landet. Landet har Monarki. Kongen har 12 koner og 3 forlovede, og han må finne seg en ny kone for hvert år. Den forrige kongen hadde mellom 70 og 80 koner. Swaziland er et flott land med mye fin natur, og vi benyttet en av dagene til å gå en fjelltur. Vi var også så heldige at vi en av dagene fikk være med en kar å oppleve Swazi kultur og levesett. Han tok oss med til en landsby der de viste hvordan menneskene i Swaziland bodde før. Der fikk vi også se et danseshow som vi på slutten av var deltakere i. Gøy :-)

Fra Swaziland satte vi kursen for Johannesburg (eller Joburg som vi sier her nede). Neste etappe Joburg - Nairobi med safaribuss. Onsdag 21. juni startet vår 1 måneder lange Safari. Vi er 12 mennesker fra 7 forskjellige land med en guide fra Sør Afrika.

Dag nummer 2 forlot vi Sør Afrika, og kom til Zimbabwe. I Zimbabwe bor det 13 millioner mennesker og hovedstaden heter Harare. Zimbabwe grenser til Sør Afrika, Botswana, Zambia og Mosambiqk. De to største opplevelsene her var å se nesehorn og elefant. Nesehornene var vi bare et par meter i fra, så det var spennende. Hjertet banka noen hakk ekstra der jeg satt på bakken og nesten hadde nærkontakt med en nesehornfamilie. Elefantene hadde vi på neste 10 meters avstand. I en av leirene som vi bodde i hadde vi forskjellige utkikksposter over et stort vannhull som mange forskjellige dyr kom til. Det var spesielt å se elefantene der de stod rolige med vannhullet og drakk.

Andre severdigheter vi har fått med oss er: Great Zimbabwe ruins - stein ruiner fra 1100 tallet hvor konge og høyerestående mennesker bodde. Har også sett på Victoriafallene, som ligger på grensen mellom Zimbabwe og Zambia. Fine fossefall, men de tok ikke pusten fra meg slik som Iguassu fallene gjorde.

Dag 7 vinket vi farvel til Zimbabwe, og dro til Zambia. Hovedstaden i Zambia heter Lusaka, og det bor 10,4 millioner mennesker i landet. Dag 8 - 10 var vi ved Zambezi-elven hvor vi brukte 2 dager på padling og utforsking av dyrelivet. Vi så både krokodiller, flodhester og elefanter på nært hold. Ganske spennende å gå i land for å gå på do egentlig, når man må holde utkikk etter elefanter og flodhester når man tisser. Man går ikke på do om natta for å si det sånn.. Den ene natta da vi campa på ei øy var det en flodhest som hadde gått en halv meter fra teltet vårt, og den hørte vi godt!!

Da vi kom tilbake fra kanoturen, hadde vi en dag uten noe spesielt opplegg. Derfor benyttet Sissel og jeg dagen til å gå en lang tur. Vi gikk da innom en skole, og var så heldige at vi fikk omvisning der. Det var elever fra 1 - 7 klasse fordelt på 2 klasserom med 45 elever og 4 lærere. Fattig skole med lite materielle midler, men de tok godt i mot oss, og satte pris på vårt besøk.

Zambia er forresten et av de fattigste landene i Afrika. Har kjørt gjennom mange fattige områder de siste dagene, og her bor folk i stråhytter, eller murhus. Barna synes nok det er spennende med oss hvite menneskene, for da Sissel og jeg gikk tur samla de seg rundt oss. Da jeg ga min tomme vannflaske til et av barna, ble han overlykkelig. Så nesten ut som om det var juleaften for han. I går kom vi til Malawi, men det skal jeg skrive om i neste reisebrev.

Håper alt står bra til med dere der hjemme.

Take care!

Vennlig hilsen

Anne Ingunn