Kirkeinventaret vårt er i gode hender

TEKST: ELDOR BRÅTEN
FOTO:  ARNE G. PERLESTENBAKKEN

Det visste jeg, sier du sier sikkert når du leser denne overskriften. Kirketjener Herman gjør en meget samvittigsfull jobb. Så for ordens skyld, denne artikkelen dreier seg om kirkeinventar som for tiden ikke befinner seg i Hedalen.

Hedalsmadonnen kom heim i oktober. Vi savnet Gamle-Maria, men må vel innrømme at en bytur mens nødvendige tilpasninger ble gjort i kirka, sikkert var det beste for henne. Samtidig med at madonnaen kom heim, tok konservatorene med seg fire andre ”inventarstykker” fra kirka vår, men de blir heldigvis ikke borte så lenge. Vi siterer fra prosjektbeskrivelse utarbeidd av prosjektleder Mille Stein ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning).

-Hedalen stavkirke har et rikt inventar, med mange verdifulle kunstgjenstander. Fire av disse skal undersøkes og behandles av NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren. Pga alder og kvalitet er middelalderskapet og middelalderkrusifikset av særlig verdi, både i norsk og internasjonal kontekst….
- Representanter for menigheten vil bli invitert til NIKU for å følge arbeidet.

En slik invitasjon takker man selvfølgelig ja til, om ikke daglige plikter stiller seg i veien. Med kirkeverge Kristen Mathias Hyrve og Arne G.P. som sjåfører dro en ”delegasjon” på åtte personer til Oslo, og vi hadde en utrolig interessant dag.

Apropos ”internasjonal kontekst”. Arbeidslaget som behandler gjenstandene fra Hedalen kirke består, foruten prosjektleder Mille Stein, av fire høyt kvalifiserte medarbeidere fra fire forskjellige nasjoner.

Målsettinga for de som undersøker krusifikset, er å finne ut hvordan det så ut som nytt i middelalderen, vurdere alder og opprinnelsessted, og beskrive de forandringer som har blitt gjort. Første oppgave er å fjerne beskyttende papirlapper. Det kan høres ganske greit ut, men å fjerne pålimte papirlapper uten at ørsmå, løse malingsflak under papirlappene samtidig følger med, er faktisk nokså tidkrevende og komplisert.

For å konsolidere overflata, dvs. feste løs maling, bruker man en spesiell limblanding blandet med destillert vann. Limet dryppes inn i skader, dvs sprekker i malinga, med spisspensel. Noen ganger må limet påføres i to omganger med mellomliggende tørkeprosess. Heller ikke dette arbeidet kan foregå i racerfart og det egner seg dårlig for folk som er ustøe på handa.

Når arbeidet med krusifikset er ferdig , vil det bli laget et bilde som viser hvordan man mener det så ut som nytt, men det er ikke meninga å lage en ny ”byfrøken.” Det blir ingen store, synlige forandringer, men krusifikset vil framstå klarere og med renere farger. Målsettinga er ellers å stabilisere malinga slik at man unngår videre skader.

En tidligere lansert teori går ut på at Mariaskulpturen , kirkemodellen og alterskapet opprinnelig har hørt sammen , og at krusifikset ble montert inn alterskapet en eller annen gang etter reformasjonen , sannsynligvis på 1700-tallet. Noen vil sikkert huske sammenstilling som ble foretatt på Høvikodden i 1972. Denne teorien skal etterprøves ved ulike undersøkelser av materialer og materialbruk. Er det samsvar her, ligger det nær å anta at ”sammenhengsteorien” er riktig.

De øvrige gjenstandene fra Hedalen som NIKU nå har i sin varetekt, er maleriet ”Jesus i Getsemane” malt i 1694 og tresnitt med åtte motiv fra Jesu liv. Maleriet skal konsolideres , renses og retusjeres, dvs. større og mindre ”kvite flekker” skal repareres i den grad man finner dette hensiktsmessig. Her må man hele tida foreta en vurdering. Vi ble ganske fort enige om at 1600-tallsmaleriet ikke skal behandles slik at det blir seende ut som nytt. Noen ”skader” vil fremdeles være der, men :- Maleriets motiv vil bli lettere å lese, og koloritten (fargene) vil oppfattes klarere, mer kontrastrik og kraftigere.

Tresnittet fra ca.1750-1800 vil bli fjernet fra huntonittplata det en eller gang har blitt montert på, og festet til ei ny plate. Også dette kunstverket forventes å framstå klarere og jevnere etter behandlingen.

Høydepunktet for oss som var til stede i NIKUs atelier denne dagen, var nok ”nedtakelsen av korset”, dvs. Kristusskulpturen ble midlertidig demontert. Demonteringa var var grundig planlagt og ble utført med største varsomhet av folk som hadde øvd på det hver enkelt skulle gjøre. Her var nok konservatorene minst like spente som oss. Spenninga knyttet seg ikke minst til hva som skjulte seg bak Kristus og vi fikk en interessant overraskelse.

De ulike delene er enklere å transportere hver for seg, og krusifikset vil bli satt sammen i kirka etter behandling. Da vil man også vurdere monteringa. Det som er ganske sikkert, er at monteringa opprinnelig har vært annerledes enn den vi har blitt vant til å se.

NIKU lover at alt skal være ferdigbehandlet og tilbake på plass innen 15.juni 2007 De har avsatt to dager til transport og remontering, og tilbyr menigheten lysbildeforedrag med beskrivelse av arbeidet som har blitt utført.

PS. På tilbaketuren var noen av oss innom Ringerike Sykehus og besøkte organist Guri. Hun skulle ha vært med til Oslo, men skled i nysnøen på altanen og brakk ankelen 1. mai. Guri var ved godt mot, blid og humørfylt som vi er vant til å se henne. Røntgenbilder viste at ” konservatorene” på RS hadde reparert Guri med skinner og solide skruer, men det vil dessverre ta noe tid før ankelen blir brukbar til velkjent fotarbeid på orgelpedalene.
Alt vi kunne gjøre, var å ønske: - God bedring!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |