Hedalsbunaden

Tekst:  Sigrid Haugen
Foto:  Arne G. Perlestenbakken

Mange hedalskarer vurderer å anskaffe seg bunad, festplagget framfor noe. Valdresbunaden er kjent og kjær, men hvorfor ikke vurdere et enda mer lokalt alternativ? 17. mai kunne Arnstein Kjensrud vise fram hedalsbunaden. Se tidligere oppslag.

I Valdres bygdebok, b. 5, del 1, har Sigrid Aspholt en grundig artikkel om klestradisjoner i Sør-Aurdal.

S. 430: ”Det eldste ein kan finne om mannskleda i Sør-Aurdals-bygdene er i åtte skiftebrev frå 1705 og utover til 1789. Sidan blir det det som dei eldste folka fortalde i 1950-åra, det dei eldste bileta syner og nokre få gamle klede.”

S. 432: ”Buksa vart ved hoftene delt i to flak og kallast mest flakbrok i Hedalen.

Ola Skålebråten, som hadde vore i skreddarlære i Hønefoss i 1875-80-åra, kalla trøya rundtrøye. Dei var opne framma, hadde fløyelskantar både i bringa, på den ståande kragen, på oppslaga framma på ermane og ei lita fløyelskappe i ermesaumen ved aksla. Dei var tekne av i livet, var side og runda framantil og bakover. I ryggen var dei ettersitjande med figursaumar ova livstaden, men nedafor var det sett inn trekantar midt i ryggen, så det stod ut som ein stjert. Det tjukke vadmålet gjorde ikkje stjerten ringare. ”

Vår hedals-skredder i dag heter Ann Karin Samsing. Hun har lang erfaring i bunadsøm, og har brukt Elling Gopleruds trøye fra tidlig 1900-tall for å få trøya så lik den gamle hedalsmodellen som mulig.

Gard og bygd i Sør-Aurdal, b. D, viser hedalskarer i bunad s. s.363, 381, 420 og 572.

Vestestoffet varierer, vi ser at de brukte både ensfarga og rutemønstret. Legg spesielt merke til vesten s. 420. (Her bør bemerkes at det er feil i bildeteksten. Ola Olsen levde 1796 – 1875.)
Et ønske er å få vevd et stoff i dette mønsteret. Derfor går vi ut med en etterlysning: Let på stabbur og loft om du kan finne om ikke mer enn en liten bit av et klesplagg med dette mønstret! Vær spesielt obs. ved riving og restaurering av hus. Gamle klesfiller ble ofte brukt som isolasjon.
Lykkes vi med å finne en original stoffbit, har vi mulighet for å få godkjent hedalsbunaden hos Bunad- og folkedraktrådet. Les mer her.

Til vår vest har vi enn så lenge valgt vanlig damask. Det er mulig å velge andre farger.

Knappene kan være i messing, tinn eller sølv. Elling Gopleruds trøye har sølvknapper, og knapper med samme mønster produseres den dag i dag.

Silketørkleet i halsen kan ha valgfritt mønster og farger.

Er du interessert, eller har du spørsmål, kan du kontakte:

• Ann Karin Samsing, tlf. 61 34 91 55 / 93 68 66 28
   

• Kjellaug Kjensrud. tlf. 61 34 96 50 / 90 69 22 14

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |