Vassfar-brøtningen 2006 gjennomført

TEKST:  LARS ELSRUD
FOTO:  ARNE G. PERLESTENBAKKEN

I det jeg runder Skjærberget vokser den karakteristiske Bringen–kollen frem. Kollen der Slagbjørnen Rugg i sin tid ble født i et mørkt, lite hi.
Da Rugg om våren kom ut av hiet, glippet han med øynene. Han så forundret utover mot de to grunntjerna og Nevlingen, ja kanskje på Kjempa i det fjerne også, og tenkte; dette er verden.

At verden nok besto av litt mer oppdaget nok også Rugg etter hvert. Men lørdag 27. mai 2006 var flere hundre personer samlet i den delen av verden som området rundt Øvre Grunntjern utgjør, for å følge årets Vassfar-brøtning. Vassfar-brøtningen, som nå etter at det i vinter ble slutt på fløting av tømmer i Skiens-vassdraget, er den eneste gjenværende tømmerfløtinga i Norge.

De flere hundre fremmøtte (noen anslo over 300, andre anslo nærmere 500 og også vel så det) opplevde en fantastisk flott dag, med godt vær og mye folkeliv. Og jeg tror alle lot seg fascinere av tømmeret som stille lå og dekte et stort område av Øvre Grunntjern, og som når dammen ble sluppet, først sakte så raskere og raskere seg inn mot dammen.

Dammen som var grensen mellom stille vann og frådende vannmasser som kastet seg utover elva nedover mot Nedre Grunntjern. Jo nærmere denne dammen tømmeret kom, jo mer ble det tatt av det vannsuget som skapes i luka i dammen, før tømmeret ble sugd inn under dammen og kastet ut på nedsiden av de enorme kreftene i vannet. Derfra ble tømmerstokkene vekselvis kastet rundt i vannmassene og opp i lufta, og vekselvis slått i elvebunnen slik at dype drønn kunne høres et godt stykke unna selve elva. Og slik fortsatte ferden for tømmeret nedover, forbi Mølla, før det kunne legge seg rolig til på Nedre Grunntjern.
Kort sagt, brøtning – selv i begrenset målestokk – er en fantastisk opplevelse av hvilken krefter som finnes i vann.

Prosjektleder Jarle Heiene fortalte de fremmøtte om årets tømmerdrift i det indre landskapsvernområdet i Vassfaret (det er tømmeret fra dette området som fløtes). Det var i vinter hogd ca. 220 m3, som da var den mengden tømmer som var med nå på brøtningsdagen.
Det er Olebjørn Odden (fra Bagn) som har hogd tømmeret i vinter. Og det er Sigmund Lundberg (fra Hurdal) som har kjørt det ut av skogen og ut på isen på Øvre Grunntjern med hest.

På selve brøtningsdagen starter de opp med å slippe Strøsdammen, som ligger noen kilometere høyere opp i Vassfaret, mellom kl. 5 og 6 om morgenen. Deretter bruker dette vannet noen timer ned til Øvre Grunntjern, der det danner såkalt ”bakvann” som hjelper til med å skyve utfor dammen det tømmeret som fløtes.
Selv Grunntjerndammen åpnes ca. en halvtime før tømmeret slippes, slik at det er skapt et stort sug og slik at det er mye vann i elva.

Jarle Heiene kunne fortelle at i fjor var tiende året som tømmeret ble slept over vannet Nevlingen, som ligger litt lengre ned i vassdraget enn grunntjerna. Turen over Nevlingen, som er ca. 3 km langt, med tømmeret tar ca. 7 timer. D.v.s. at turen foregår i et tempo der en har god tid til å sitte og lese om Slagbjørnen Rugg eller annen litteratur fra området.

Noen av de fremmøtte gjorde mye ut av brøtningshelga, og hadde tilbrakt natta i lavo i området. Det var en del personer som padlet kano til og fra brøtningen. Noen hadde gått fra Strøen og ned til Øvre Grunntjern, mens andre hadde gått, syklet eller fulgt minibuss fra Nevlingsdammen.

Til stede på årets brøtning var også flere utstillere. Lions Club Vassfart hadde stand, det var salg av malerier, av skinnprodukter, treprodukter og boksalg. Vassfaropplevelser delte ut reklame for et interessant turprogram som de tilbyr i Vassfaret og Vidalen utover sommeren. Og norgesmester i viltkokkelering solgte fantastisk god grillmat.

Kort sagt – jeg tror de fleste som var til stede ved Øvre Grunntjern på brøtningsdagen er enig med Rugg; Dette er verden. Og dette er nok verden på brøtningsdagen til neste år også!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |