Fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse

KARI HALLDIS BRENDEN 

Det å gå fra et langvarig og aktivt arbeidsliv til rolig pensjonisttilværelse betyr en stor omveltning i et menneskes liv, mye større enn mange på forhånd kan tenke seg. I mange tilfeller kan det oppleves som et tap som er vanskelig å takle. Livsstilen blir snudd opp ned. Noe vesentlig i livet er blitt borte. 

De fleste arbeidstakere ser fram til at de skal bli pensjonister – i hvert fall i perioder. Når arbeidspresset på jobben er stort, reisa til jobben virker ekstra lang, og klokka ringer før en er skikkelig utsovet om morgenen, kan tanken på pensjonisttilværelsen være besnærende. 

Mange drømmer om alt de skal få tid til når de slutter å jobbe. Utallige hobbyer og spennende oppgaver skal de gå løs på når de slutter å jobbe. Reiser til fjerne himmelstrøk står som regel på ønskelista, og som pensjonist er en ikke avhengig av noen knappe ferieuker. 

Jeg tror det er viktig å forberede pensjonisttilværelsen. For de som ikke gjør det, kan få en negativ reaksjon ved plutselig å ha dager og uker foran seg med ledig tid. Det er en prosess å lære seg å stresse ned og finne en annen rytme på dagen. Det å kunne sette seg ned å lese en bok uten tidspress og med god samvittighet, blir en ny opplevelse. 

Den som slutter i jobb om våren, opplever tida framover som en lang og avslappende ferie. Men så kommer høsten med stadig kortere dager, tåke som henger tett langs fjellsidene og gjør dagene mørke og tunge. Og høststormene som ikke bare sveiper over landskapet, men raserer skog og flerrer av hustak, kan gjøre noen og enhver handlingslamma. 

For en nybakt pensjonist er høsten en tid da tiltaksløshet kan ta overhånd. Det er ikke så lett å komme i gang med det som var planlagt. Engasjementet er ikke på topp, og rastløsheten tiltar. Tankene har lett for å gå til den tidligere arbeidsplassen, arbeidsoppgavene, samværet med kollegaer og hele nettverket som en har hatt i arbeidssituasjonen. Alt dette faste og trygge er nå borte. Det går opp for en at livs-perspektivet har endret seg. 

Da er det på tide å tenke gjennom den nye livssituasjonen, samle trådene i det nye livet og få struktur på dagene. Etter en slik erkjennelse er det lettere å takle høstmørket og den første lange vinteren som pensjonist. 

Etter hvert finner en glede i det å kunne forme det nye livet. Det er så mye positivt som ikke må skusles bort, men nytes i fulle drag. Friheten til å gjøre det som en ønsker, er dyrebar og må utnyttes. Nye oppgaver venter, men nå er det en selv som bestemmer tempoet. Det er også i stor grad opp til en selv å skape en ny og innholdsrik tilværelse. 

En tur til sol-fylte Syden forkorter høst og vinter betraktelig og kan planlegges i god tid, slik at det er noe å se fram til. Og mange uværsdager kan bli til koselige innedager her hjemme - med varme på peisen og en god bok eller i samvær med andre. 

Rett utenfor stuedøra har vi naturen, i disse dager som vinterlandskap, med preparerte og innbydende skiløyper - klare for livsnytere.

Med bedre tid kan samvær med familie og venner få en annen dimensjon, og med en strukturert hverdag opprettholdes følelsen av ro og harmoni. 

Til alle pensjonister vil jeg si: Carpe diem!