Kunnskapsløftet

ARNBJØRG HAUGEN

Kunnskapsløftet, hva nå…………………….
Vår forrige regjering startet en prosess med nasjonale prøver, nedsatte et ”Kvalitetsutvalg” og kom med tiltak som skulle forbedre og høyne resultatene i skolene i Norge.

I juni i 2005 ble det vedtatt nye planer i alle fag. I KRL-faget ble planen allerede tatt i bruk høsten –05. De andre planene skal tas i bruk høsten –06. Den generelle delen av -97skal imidlertid fortsette. Vi snakker nå om L06, dvs. læreplanen som tas i bruk fra høsten av. Ellers har vi også begynt å snakke om det 13-årige skoleløpet. Det betyr mer samarbeid ved overgang til videregående skole.

For å gi noe bakgrunn for tilblivelsen av ”Kunnskapsløftet”, henviser jeg til synspunkter som er kommet fra Sigmund Lieberg. Han er professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, og har vært svært engasjert i utdanning, forskning og utviklingsarbeid for lærerutdanning og ledelse. Som direktør for Nasjonalt læremiddelsenter var han med i tidligere læreplaner som R-94 og L97.

Gjennom St.meld.30 (2003-2004) ”Kultur for læring” gis et tydelig signal om at elevenes faglige læringsresultater skal stå i sentrum i den nye reformen.
Det nasjonale kvalitetssystemet vil gi informasjon om; læringsresultater, ressurser, læringsmiljø og trivsel. Veiskillet her er at begrepene frihet, tillit og ansvar betyr at målene skulle bli mye klarere enn før, og at handlingsfrihet er blitt stor i forhold til metode og læreverk. Lærebøker skal ikke lenger godkjennes av sentralt utnevnte utvalg, slik som i L97, og den enkelte skole og lærer står fritt i metodevalg. Prosjektmetoden er ikke obligatorisk lenger.

Lieberg snakker mye om at grunnskolen må bidra til verdiskaping, human kapital. Input og output. Det vil si at det som satses i skolen av ressurser skal synliggjøres i den kompetansen (resultatene) elevene får. Vi blir målt og sammenlignet i høy grad med andre land. For å lykkes må vi ha en prestasjonskultur. Og det viser seg i de nye fagplanene at lista ligger høyt.
I følge Lieberg må de fleste av oss ”svette” mer, både elever, lærere og foreldre.

Det er en sammenheng mellom den tid og den kvalitet på tida som blir gitt, og det forventede resultat. Lærerkvalitet og kompetanse er viktig. Ferdighetene må utvikles i hele elevflokken. Og det må tas tilbake tid til fagene, med motto som:
Bli god! Øv mer!

Det som også virker svært styrende i fokuset på resultatoppnåelse er aviser og media generelt. De har overtatt kunngjøringene, og det er ikke alltid at sammenligningene er sammenlignbare. Men vi blir sammenlignet med for eksempel Finland, England, og flere. Etter PISA-undersøkelsen og sammenligning med OECD-land har bl.a. Norge vist til for dårlige faglige prestasjoner i grunnskolen. Spesielt ut i fra hvor mye ressurser som er brukt til utdanning.

Dessuten har vi fått arbeidskraft fra land som ikke har de høye lønnskravene enda, og som nå i stort monn kommer til å satse på utdanning og kompetanse. I framtida vil kommende generasjoner komme til å konkurrere på arbeidsmarkedet med ”flinke hoder og billige hender”, med andre ord mennesker med minst like høy og god utdanning som oss, og som kanskje jobber for mindre lønn. Derfor er det nå store utfordringer i den nye planen.

Selv om det kom ny regjering i høst som gjerne ville forandre på noe, er det mye som står fast i Kunnskapsløftet. Det nye er at 2.fremmedspråk ikke er obligatorisk i ungdomsskolen fra høsten av. I tråd med Soria-Moria-erklæringen skal alle elever på 8.trinn enten ha fremmedspråk eller språklig fordypning i samisk, norsk eller engelsk.

Programfag er blitt utsatt til skoleåret 2008/2009. Programfag er en betegnelse på fag i ungdomsskolen der elevene skulle få velge seg 2 yrkesretta fag og sette seg inn i hva disse innebar. Ulike måter å gjøre dette på er å være noe ute i næringslivet innen det aktuelle faget, sette seg inn i det teoretisk sett, og/eller hospitere på videregående skole, for å lære mer om yrket. Dette er innført for at elever bedre skal ta de riktige valgene i forhold til yrkesvalg og utdanning. En skal vite litt mer hva en går til.
For å lage tydeligere mål i fagene, har L06 satt opp kompetansemål etter 2.klasse (ikke alle fag for 2.kl), 4.klasse, 7.klasse og 10.klasse. Kompetansemålene skal være så konkrete som mulig og fortelle hva elevene skal kunne. Det blir viktig å vite hvordan dette skal evalueres. Eleven skal etter sine forutsetninger komme så nær det oppsatte kompetansemålet som mulig.
Gjennomgående ferdigheter i alle fag er :

• Å kunne uttrykke seg muntlig

• Å kunne lese

• Å kunne uttrykke seg skriftlig

• Å kunne regne

• Å kunne bruke digitalt verktøy

Vi skal utdanne mennesker til en ukjent framtid. Siden mye hele tida er i endring, blir det også viktig å ha god omstillingsevne. Hva blir gyldig viten?
En skal ha ”den viten, forståelse og de ferdigheter som er nødvendige for å fungere effektivt i dagliglivet.”
Eksempler på kompetansemål:
Etter 4.trinn; geometri: gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i ulike situasjoner.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |