Grendemøte om kommuneplan

Smakebiter fra gruppearbeid knyttet til kommuneplanen:

Samfunnsdelen

• Mer politisk innflytelse

• For få ressurspersoner på enkeltsektorer

• Rom for å tilby større tomter

• Utnytte muligheter når det gjelder minikraftverk

• Utnytte muligheter innen reiseliv

• Beholde nåværende skolestruktur

• Opprettholde full barnehagedekning

• Vi må videreutvikle våre gode tilbud innen helse og eldreomsorg.

• Det må bli lettere å få plass på videregående skole i Ringerike.

• Samarbeide med Ringerike om fastlege

• Kommunen skal være positivt innstilt til initiativrike personer

Litt humor

Kveldens morsomste innspill til samfunnsdelen av planen lyder slik:

"Kari Elsrud og Arne Perlestenbakken skal, når den tid kommer, ha nyskrelte poteter på Hedalsheimen."

Arealdelen

• Viktig å opprettholde den egenart hyttebygging har hatt til nå

• Det bør etableres rasteplasser

• Utnytte trevirke til nye formål

• Mer areal til parkering ved kirka

• Areal til utviding av gravplass

• Parkeringsmuligheter på Teinevassåsen

• Kommunen bør prøve å opprettholde 50-meters sone til vassdrag i forbindelse med hyttebygging

• Det må fremdeles være muligheter for spredt boligbebyggelse i kommunen

• Bør vi legge opp til spredt eller fortetta hyttebygging?

• Trafikkforholdene ved skolen må bli bedre.

• Det bør legges til rette for større bruk av bioenergi. Bygg varmekraftverk på Begna Bruk!

---------------------------------------------------------

Hedalen.no vil publisere offisielt referat fra grendemøtet når kommunen har dette klart.

Vi tar med følgende utdrag av SAPO-posten:

Kommuneplan for Sør-Aurdal

I følge plan- og bygningsloven skal kommunene føre en løpende planlegging for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kommuneplanen skal legges til grunn ved videre planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen.

Sør-Aurdal kommune har nå satt i gang en kommuneplanprosess ved at kommunestyret i møtet 19.10.06 vedtok et planprogram - som et første ledd i planprosessen. Planprogrammet blir retningsgivende for det arbeidet med kommuneplanen.

Gjennom det videre arbeidet skal gjeldende arealdel revideres, og det skal utarbeidet en "samfunnsdel", det vil si en overordnet del med et langsiktig perspektiv. Kommuneplanens kortsiktige del, handlingsprogrammet eller kommunen økonomiplan, inngår ikke i denne prosessen.

Medvirkning fra kommunens befolkning

Kommunens innbyggere har rett til å få si sin mening om planarbeidet, og til å komme med forslag som kommuneplanutvalget (formannskapet) må vurdere nærmere. Dette kan skje på to måter:

• Man kan møte fram på grendemøtene og si sin mening. Det vil bli laget referater fra møtene, som vil bli brukt i det videre arbeidet.
• En kan fremme sine synspunkter skriftlig, enten som privatperson eller gjennom en organisasjon. Frist er utgangen av 2006.

Samfunnsdelen

Erling Aas innledet om samfunnsdelen i kommuneplanen

Kommuneplanen må

• Knyttes til utvikling av kommunen som en serviceorganisasjon

• Føre til forenklinger i beslutningsprosessen

• Tilrettelegge for oversikt og samordning

• være et redskap for omstilling

• Bygge på systematisk resultatvurdering

• Bidra til å takle usikkerhet

Hvem skal medvirke?

• i egen etat

• i andre etater

• folkevalgte

• publikum

• grunneiere

• private organisasjoner

• fylkeskommunen

• statlige fagmyndigheter

Meningen er altså å ta hensyn til flest mulig.

Litt bakgrunn

Folketallet i Sør-Aurdal minker. Alderssammensetningen i befolkningen har endret seg slik at vi per i dag har høy gjennomsnittsalder i befolkningen.

Flyttinga betyr mindre nå enn tidligere. Godt og vel 100 personer flytter til og fra kommunen årlig. Den viktigste årsaken til lavere folketall er at naturlig tilvekst for tiden er negativ.

Samfunnsdelen av kommuneplanen vil bli til etter at bygdemøtene er gjennomført.  Denne delen av planen er inndelt i fem deler:

1. Hele den kommunale organisasjonen, med ansvar for å gi gode tjenester gjennom løpende dialog med innbyggerne.
    
2. Næring, utbygging, samferdsel og arealbruk, med særlig fokus på å legge forholdene til rette for vekst og utvikling innenfor forsvarlig utnytting av ressursene i kommunen.
    
3. Skole, barnehage og kultur, med ansvar for å skape gode arenaer for læring og utvikling og for å tilby en meningsfylt fritid for alle.
    
4. Helse, omsorg og forebyggende tiltak, med brukerne i sentrum og med sikte på å gjøre kommunen vår til et trivelig og sikkert sted å bo.
    
5. Interkommunalt samarbeid, i de tilfeller dette kan gi bedre tjenestekvalitet og/eller økonomiske innsparinger.

Arealdelen i kommuneplanen

Arealdelen i kommuneplanen er viktig for å få til en effektiv saksbehandling i kommunen. Gjeldende plan ble vedtatt i 1991 og har siden vært brukt som grunnlag for utbyggingstiltak i kommunen.

I arealdelen er kommunens arealer disponert til følgende kategorier:

• Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF), som utgjør den største delen av arealene i kommunen.

• Arealer til boligformål, enten boligfelt eller som spredt bebyggelse.

• Areal til fritidsbebyggelse, fordelt på sju avgrensede områder. Innenfor disse områdene er det utarbeidet en rekke reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.

• Næringsarealer - de største arealene ligger på Begna industriområde.

• Andre arealbrukskategorier (som oftest en del av LNF-områdene) er verneplanene for Vassfaret og Vidalen og de områdene som er berørt av verneplaner for vassdrag.

Det skal lages en helt ny plan nå. Sentrale spørsmål i planprosessen blir hvordan en skal bruke arealer tilknyttet vassdrag, støler og veier.

Plan- og bygningsloven legger opp til at arealdelen av kommune-planen skal evalueres i hver fireårsperiode.