Bare jeg blir lotto-millionær, så skal jeg.

BODIL ØYHUS
 

I oktober kunne vi høre at FN kåret Norge som det beste landet å bo i, sjette året på rad. Vi har også fått vite at norske fjorder og Bryggen i Bergen er på topp 10 av verdens beste reisemål, i undersøkelsen ”Destination Stewardship” (foretatt av National Geographic).

Vi topper listen på statistikken om levealder, utdanningsnivå og bruttonasjonalprodukt per innbygger, samtidig som omgivelsene vi omgir oss med er av de vakreste. Til tross for dette er vi ikke lykkeligere enn andre, vi har alle bekymringer i hverdagen og ønsker oss at livet skal bli bedre. Krisetelefonene har stadig økt pågang, spesielt av folk som føler seg ensomme.  

I et intervju i radio med en eller annen samfunnsviter, ble det lagt vekt på at årsaken til manglende lykkefølelse kunne være at vi ikke levde tilstrekkelig i nuet. Vi satte lykken på vendt og hadde en ”Albert Åberg levemåte”, ”jeg skal bare…. Så blir alt bra” eller ”bare det skjer, så skal jeg….”.

Vedkommende mente vi alle har slike tanker i mer eller mindre grad. Noen sjelden og da veldig realistiske, andre ofte og gjerne meget urealistiske.

Selv har jeg slike ”skal bare’r” til stadighet, store og små! Men jeg er lykkelig underveis, heldigvis…  

Min mest urealistiske ”bare” er: bare jeg blir lotto-millonær…

Bare jeg blir lotto-millionær så skal jeg som alle andre  betale ned lån og kjøpe en nyere bil. Noen kroner skal gå til sparing for Sander, litt til en lengre ferie-tur og resten skal jeg bruke til å lønne meg selv i min egen Cafè-butikk. Cafè-butikken skal romme akkurat så mye at det tilfører bygda det lille ekstra, men ikke mer enn at bygda forblir den samme…

Jeg ser for meg et lite lokale, delt i to, kafè og butikk, med store vinduer som slipper lyset og omgivelsene inn på solrike sommerdager.

Sommerdager hvor bygdas barn kommer for å kjøpe is og ler av det forelskede paret i hjørnet, med stjerner i øynene, som håper sommeren varer evig. Sommerdager hvor noen muntre sjeler stikker innom for å ta ei kald øl, eller dager hvor bygdas eldste vil treffes over en kaffe de ikke har traktet selv.

Samtidig skal lokalet være lunt og koselig på mørke høstkvelder. Et samlingspunkt hvor foreldre kan varme seg over en kaffe-kopp før de venter ungene på kveldens aktivitet. Et sted hvor sporty turgåere kan varme sine frosne fingre på en varm te-kopp, eller bare et sted hvor de som er lystne på en caffe latte eller cappuchino kan stikke innom.

Ellers skal det tilbys småretter og enkle måltider. Evt. noen få middagsalternativ.

Butikken skal romme litt for enhver. Noe lokal brukskunst for å trekke turister. Litt dill og litt dall (les: småinteriør) og så noen klær.

Millionene skal brukes til å bygge og starte opp. Så skal det gå såpass i pluss at jeg kan ansette noen til å hjelpe meg slik at jeg kan fortsette litt som sykepleier.

(Blir det kroner til overs kan de dryppe på Lasse så han kan starte med jordbruk på idealisme.) 

Budskapet mitt, om det er ett, er: ikke bruk like mye energi på å planlegge ”bare’r” som jeg har gjort og tro at du blir lykkeligere. Lykken er å finne nå! om så det neste du må gjøre er å måke snø eller ta oppvasken.  

En lykkelig vinterhilsen fra Bodil