Mobbing

I VG leser vi om en 14-åring som spiste mellom 100 til 150 piller for å dø. ”På jenterommet lå det syv sider lange avskjedsbrevet til familien, vennene og mobberne.” Brevet er gjengitt i avisa med familiens samtykke.

Når sannheter om mobbing kommer på trykk, stilles det spørsmål: Hvem gjør hva når det gjelder å ta mobbing på alvor? Ref. VG: ”Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen har laget et nytt Manifest mot mobbing for perioden 2006-2008. Men Antimobbeprogrammet har pågått siden nyttårsaften 2002 da Kjell Magne Bondevik, med tilslutning fra Kong Harald, satte mobbing på dagsordenen.” Allikevel viser en elevundersøkelse at 13 000 norske skolebarn mobbes hver uke.

Det høye tallet utløser noen spørsmål: Trenger vi alle en dypere innsikt i materialet? Hva oppfattes som mobbing? Hvorfor mobbes jeg? Har voksne og barn samme oppfatning om hva mobbing er? Har barn og voksne de samme grensene for toleranse, hvordan vi skal være sammen med andre (oppførsel, språkbruk etc.). Hva bringer vi med oss hjemmefra? Er det etablert en felles plattform der vi kan fungere sammen i et fellesskap (selv om reglene er litt ulike fra de vi har hjemme) osv.

Generelt råder det vel forhåpentligvis ikke tvil om hva mobbing er? Mobbing rammer også voksne i økende grad (VG).

Definisjon: ”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.”
(Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning”, 2003 ).

Mobbing er ikke noe nytt fenomen, men mobbing har økt betraktelig med årene. Det er vel et faktum at teknologisk utvikling er bra, men vi vet at misbruk forekommer (altfor mye?) Mobiltelefonsalget topper salgslistene i Norge. Telefonen, med alle sine finesser, er for mange et unnværlig hjelpemiddel. Dessverre har noen misforstått og benytter telefonen til å sende meldinger som kan oppfattes/eller er direkte mobbing.

Foreldregenerasjonen har brukt mobiltelefon i mange år. Ulike meldinger sendes i øst og vest: meldingen leses høylydt opp, det diskuteres alvor eller en flirer og ler. På sidelinja sitter de små, mens meldingene ruller inn an mas. De ser, lytter og lærer av idealet. Spørsmålet er: Hva lærer de? Altfor ofte blir mobiltelefonmeldinger knyttet opp mot mobbesaker både blant barn og voksne. Kanskje virker noen tastetrykk ufarlig, eller må egen frustrasjon uttrykkes på en måte? Kan du for eksempel forestille deg 400 meldinger på kort tid, inneholdende: hvor dum og teit du er, hvor lite verd familien din er, eller alle feil og mangler som blir knyttet til deg, dine venner og bekjente?

Jeg tror kanskje ikke du kan forestille deg det, for ofte forstår ikke mamma og pappa at mobiltelefonen blir brukt til å mobbe andre. Kanskje tar en litt for ofte ting for gitt, at barnet selv forstår hva som er rett og galt?

MSN: Du kopler deg på et prateprogram (chat) på internett og kan skrive eller prate på direkten med en eller flere folk samtidig (noen kan sikkert forklare det bedre). Flere saker som kan knyttes til mobbing har dukket opp: avtaler om mobbing av person eller personer, baksnakking, ryktemakeri osv. Ofte koples mange inn, fordi flere snakker sammen via datamaskinen.

Det er ikke uvanlig at foresatte ikke er kjent med aktiviteten på MSN, og ofte viser barn forundring over at voksne kjenner til chat-kanalen. Barn blir svært overrasket over at en ikke kan skrive hva en vil, og at andre kan lese det som skrives (og at tekstene egentlig ikke forsvinner). Tilgang til chat-kanaler er ofte stengt på skoler, eller gjøres med elevene etter spesielle avtaler av faglig art.

Mange tanker dukket opp da jeg leste om 14-åringen. Heldigvis ble hun reddet av legeteamet. Mobbing kan ingen forsvare – det er bare stygt. Men barn forstår ikke alltid at de er mobbere. De trenger voksne som følger med på det de gjør, og veiledere gjennom livet om det som er rett og galt slik at fæl mobbing kan unngås. – Og en må ikke ta ting for gitt: At barn vet at en ikke kan uttrykke hva en vil gjennom teknologien.

Det er mange studier om mobbing, like mange svar. - Og mange ubesvarte. Mobbing skjer blant barn, unge og voksne. Det går folk i blant oss som daglig blir mobbet, både fysisk og psykisk. 14-åringen minner oss om det verste utfallet. Vi medmennesker er ikke alltid der for han eller henne selv om vi ønsker å være det. Hvorfor? Vi kan observere at et menneske blir tynn, dratt i ansiktet, stille, kan miste håret, få flere kviser, men vi kommer ikke inn på mennesket. Vi vet ikke helt hva som skjer, eller kanskje velger vi ubevisst å overse det? Selvfølgelig har vi alle et ansvar, og det er ikke tvil om at som medmenneske ønsker vi å hjelpe.