Forskningsprosjektet ved Fekjær Psykiatriske Senter

Høgskolen i Gjøvik har etter oppdrag fra Fekjær Psyk. Senter (FPS) og Sykehuset Innlandet HF tatt for seg Fekjær i et større forskningsprosjekt. Prosjektet er delt inn i tre faser og senere utvidet til fire faser.

Første fase, som tok for seg pasienttilfredsheten ved senteret, ble presentert i 2004. Fase to så nærmere på de ansattes oppfatning av FPS sitt behandlingstilbud og arbeidsforhold og ble presentert i fjor. Du kan lese mer om forskningsprosjektets fase en her og fase to her.

Fredag inviterte FPS på nytt til pressekonferanse om forskningsprosjektet. Forskningsprosjektets fase tre ble presentert.  FPS var representert ved psykolog og leder for poliklinikken Gunhild Haug Blakstvedt, assisterende enhetsleder Tor Anders Perlestenbakken og styrer Elling Fekjær. Fra høgskolen på Gjøvik stilte førsteamanuensis samt prosjektleder for Fekjærprosjektet,  Rannveig Aure Juvkam og høgskolelektor Siv Magnussen.
 

Fra venstre Rannveig Aure Juvkam, Tor Anders Perlestenbakken, Elling Fekjær, Gunhild Haug Blakstvedt og Siv Magnussen

Fase tre i forskningsprosjektet har tatt for seg samspillet mellom FPS og lokalsamfunnet. 12 personer er intervjuet om samspillet både tidligere og nå. Informantene består av ansatte ved FPS, ledelsen i kommunen og representanter fra bygda. Intervjuene har gitt god informasjon om hvilken betydning institusjonen har hatt for innbyggere og miljøet i lokalsamfunnet, hvordan institusjonen har samhandlet med bygda og kommunen og hvilken betydning bygdemiljøet har hatt for institusjonen og dens brukere.

Rapporten tar for seg hvordan institusjonen har endret seg over tid, fra oppstarten med privatpleie i 1942, psykiatrisk sykehjem i perioden 1971 – 2001, del av distriktspsykiatrisk senter  i perioden 2001 – 2003 og deretter organisering som enhet under Sykehuset Innlandet HF. Overgangen er stor fra å være ”familiebedrift” til i dag å bestå av 28 fagpersoner med 11 ulike profesjoner og 44 personer på lønningslista.

Bygda og samfunnet generelt har også endret seg mye fra 1942. Tradisjonen med psykiatrisk familiepleie på mange gårder er blant annet borte.

Rapporten presenterer en rekke funn informantene har fått fram. Blant annet nevnes følgende:Samtlige informanter gir uttrykk for at institusjonen og de ansatte betyr mye både for næringslivet, kultur- og foreningslivet i bygda. Bygda tilføres viktige ressurser og kompetanse.

• Kommunen påpeker at arbeidsplassene ved FPS bidrar til opprettholdelse av lokalsamfunnet Hedalen.
   

• Et sentralt funn er tradisjonen med privatpleie både ved Fekjær og andre gårder i bygda. Det har blant annet medført en ”normalisering” eller ”alminneliggjøring” av psykiatrien i Hedalen.
   

• Opplevelse av solidaritet knyttet til felles kulturelle verdier og oppgaver har skapt mening i lokalsamfunnet. Informanter opplever pasientenes samhandling og kontakt med bygda som meningsfull og viktig.
   

• Det er vanskelig å komme utenom den betydningen Elling Fekjær har hatt for institusjonen. Informantene vektlegger engasjementet og rollen til Elling Fekjær for positiv utvikling både ved institusjonen og i Hedalen. Rapporten gjengir også et lengre intervju med Elling Fekjær.

Andre funn tar for seg utfordringer for FPS framover:

• ”Det eksisterer en spenning mellom før og nå mellom nærhet og distanse, mellom idealet om å realisere miljøterapi som en integrert del av lokalsamfunnet og utviklingen av miljøterapi som en mer avgrenset, faglig virksomhet ved institusjonen”.

• ”Den ”nye” faglig funderte utviklingen og opplevelsen av en mer tilbaketrukket kultur ved Fekjær er delvis oppfattet som en utfordring i forhold til bygdesamfunnets kultur og verdier”.

• Både ansatte ved Fekjær og innbyggere i bygda har forventninger om at institusjonen må bli mer synlig i bygda, i kommunen og regionen.

Rapporten som nå foreligger konkluderer med følgende: ”FPS trenger bygda, bygdefolkets omsorgskompetanse og de små oversiktlige miljøene som arenaer for et framtidsretta miljøterapautisk behandlingstilbud som strekker seg ut i lokalsamfunnet. Og bygda trenger Fekjær for å skape mening og framtid i bygda si”.

Ledelsen ved FPS sier de er innstilt på å videreutvikle kontakten med bygdesamfunnet.

Psykolog Gunhild Haug Blakstvedt konkluderer med at det er godt å se at bygda etterspør kontakt med FPS. Man må ikke sette et skille mellom den faglige utviklingen ved FPS og kontakten med bygda. Kontakten med bygda er viktig i det miljøterapautiske behandlingstilbudet som er forankra på Fekjær.

Forskningsprosjektet på Fekjær baserer seg på aksjonsforskning. Det vil si at man tilstreber å følge opp med endringstiltak der forskningen og institusjonen finner det nødvendig. Forskningsrapportene og oppfølgingen fra forskerne både har vært og vil bli sentral i den videre utviklingen av Fekjær Psykiatriske Senter.