På besøk hos jaktlaget til Liv Kjersti Storruste, Hedalen

Uten nøling fra jaktleder Liv Kjersti fikk jeg være med på jaktlaget for en dag. Hensiktene var flere. Først å se og opplev øvre delen av Vassfaret, men også for å bli kjent med noen av mange jegere i kommunen. Se hvordan jaktlaget organiserte jakt og hva de la vekt på.

Og som nyansatt miljøkonsulent i kommunen er ansvaret for jakt og fiske lagt på meg. Skal det være mulig å gjøre en god jobb, er en avhengig av et godt samarbeide og forståelse mellom jegere, fiskere, grunneiere og kommunen. Derfor er den direkte kontakten mellom partene meget viktig, slik jeg ser det.

Jaktetikken var det ingen ting i veien med. Sikkerhet på dette laget kom først, noe jeg så mange eksempler på utover dagen. Terrenget var fantastisk. -Selv om noe av inntrykkene lot vente på seg til godt ut på dagen på grunn av meget tett tåke.

I blant var ikke sikten større enn ca. 40 m. Så elgen måtte være tettere på skytteren enn det mye av formiddagen. Og her kom sikkerhet for alle som satt på post inn. Ingen kunne slik de satt, ha mulighet for å skyte mot en annen post i tillegg til at kommunikasjonen med den som gikk med hund, var meget klar med hensyn til hvor han og hund var.

Jaktlaget viste også en imponerendes oversikt og innsikt i eget jaktfelt. Sjelden har jeg hørt så mange ulike stedsnavn, så tett i ett og samme drev noen gang. Og alle viste hvor alle var, hele tiden. Bortsett fra meg da som ble litt imponert over navn som Pisshaugen, Triangelmyra osv. Jaktlaget har flere hunder, hvor en er godkjent sporhund. De fikk arbeide mye denne dagen. For det var ikke snakk om trekk. En måtte nesten snuble i elgen på formiddagen for å finne den. Så løshund som foretrekker å gå etter ”overvær”, fikk ikke mye gratis her i dag.

Men etter en matbit ble det et nytt jag og denne ga uttelling. Yngstemann, skuespilleren og hundefører Hallbjørn fikk tatt ut ei kvige og med et enkelt skudd (hjerteskudd) lå dagens fangst, som for øvrig var den første, klar til slakting. Sporene til dette dyret ble så tatt i bruk for å trene neste generasjon elghund, 6 mnd gamle valpen fikk en km å spore på, og det gikk helt snorrett på fallet. Ikke dårlig av en såpass ung hund.

Det var på tide å takke for meg. Etter en dag sammen med dette jaktlaget, som på mange måter er som de fleste, foruten at det styres av en meget dyktig kvinnelig jaktleder med over 30 felte elg. Og hun er ikke alene. Helga Perlestenbakken var nær ved å ta ei kølle tidlig på dagen, men tåka ble for tett. Som den dyktige jeger hun er, holdt hun igjen. Det påståes at de ivrigste kvinnelige jegere i kommunen er på dette laget, og jeg tror dem. Det har vært hyggelig dag med mye humor og god jakt og jaktetikk.

Jaktetikk handler ikke bare om å skyte riktig, men like mye om hva som skjer før og etter skuddet er avfyrt. Og på et lag som dette, hvor kunnskapene om eget jaktfelt var så tydelig til tross for størrelsen, ble alt fra håndtering av våpen, sikring av poster og drev helt uproblematisk. Her har mange nye jegere hatt mye å lære. Kanskje noen eldre også…

Tusen takk for en hyggelig dag!