Hvorfor Hedalen?

OLA EINAR GRØV
 

Som inngrodd hedøling er det vel naturlig å se litt på hva som gjør at noen av oss aldri har reist lengre enn til Fagernes for å få med den mest nødvendige skolen i tillegg til noen måneders plikttjeneste rundt på noen av landets militærmoer.

Hedalen er ei lita bygd – og som mange andre kanskje litt spesiell. I min oppvekst hadde vi tre grendeskoler i bygda. Noen år tidligere var det til og med fire. Vi som gikk på Ildjarnstad, kjente lite til de som gikk på Nerstad og de som gikk helt nede på Storruste skole bodde jo helt i andre enden av bygda.

Hver vinter hadde vi skidag for hele kommunen, hvor skolene tevlet mot hverandre. Her var det viktig å synliggjøre hvem som var best. Først etter sju år på folkeskolen ble vi samlet i en klasse - framhaldsskolen – denne lå til alt overmål nede på Begnadalen. Turene dit med buss på svingete vei og glatt føre ga mange spennende opplevelser. På skolen ble vi kjent med både andre hedølinger og begnadølinger – mange av dem var faktisk ganske ålreit.

Etter at jeg var ferdig med skolegangen i Hedalen, ble skolen sentralisert og vi fikk dagens barne- og ungdomsskole. En skole som har fungert i snart 40 år og er – ikke bare en skole for kommende slekter og en arbeidsplass for de lærerne som har valgt å jobbe her – men en samlingsstue for hele bygda.

Noe annet som har forandret seg ute i bygdesamfunnet, er antall butikker. I Hedalen hadde vi for ca. 50 år siden ikke mindre enn 9 butikker!! Det var for de fleste utenkelig å reise ut av bygda for å kjøpe seg varer. Alt ble bestilt gjennom den lokale kjøpmannen. En etter en ble de så nedlagt. Mer og mer av vår handel foregår nå utenfor bygdas grenser.

Heldigvis har vi fortsatt to svært oppegående dagligvareforretninger i bygda. Lurer på om vi forstår hvor viktig og nyttig dette er for oss som bor og jobber innen bygdas grenser.

De fleste som bodde i bygda for femti år siden, hadde noen ”dyr på båsen” - ofte var det noen kyr, noen sauer , et par griser og noen høner. Det var jo viktig å ha eget ”spiskammers” og da var mangfoldet viktig. Om sommeren dro mange til seters og her var det spennende for oss yngre å oppleve livet på setra med melking, lokking og ysting. Noen få hadde allerede fått seg hytte på fjellet, men dette var som regel utflyttede hedøler.

Å selge hyttetomter var nesten utenkelig på denne tiden, både fordi kommunen var restriktive med godkjenning og også fordi det var en allmenn forståelse for at det ikke var riktig å selge deler av sin eiendom som skulle brukes innen primærnæringen.

Om vinteren var det tid for skogsarbeid. Skogen både i bygda og ikke minst i Vassfaret ga kjærkommen inntekt både til de som hadde egne skogteiger og ikke minst til alle de som ble innleid for å utføre denne jobben. Et arbeid som i dag utføres av noen få maskiner.
Etter hvert ble det mer vanlig at flere reiste ”til by’n” for å skaffe seg en bedre inntekt. Mange ble derfor ukependlere og var bare hjemme hos familien i helgene.

Hedalen består av veldig mange små eiendommer. Det har betydd at vi som har vokst opp her har merket lite til klasseskiller. Jeg kan aldri huske at vi fikk forståelsen av at det ”var forskjell” på folk. Vi skjønte lite når folk fra andre bygder begynte å prate om de ”store” og de ”små” i samfunnet.

Det kunne sies mye om Hedalen og den tida som er gått, men for oss som lever i dag og har vært i bygda i all vår dag er det svært viktig at bygda lever videre og gir grunnlag for kommende generasjoner.
Det er med stor tilfredshet vi ser den iver mange i dag legger til grunn for å bevare og videreutvikle det bygdesamfunnet våre forfedre har bygget opp. Mange viser en stor optimisme og er villige til å satse både tid og penger på prosjekter som kanskje hadde gitt mye bedre avkastning andre plasser.

Som nevnt ovenfor har bygda fortsatt en barne- og ungdomsskole med høy standard og mange dyktige lærere. Vi har to butikker med et vareutvalg som fullt ut bør tilfredsstille vårt daglige behov.
Vi har fortsatt en del dyktige gardbrukere som fortsatt satser på jordbruket . Skogen er fortsatt en viktig ressurs for bygda. Selv om det i dag er færre som lever av denne virksomheten, er den en viktig del av bygdemiljøet.

Bygda har solide bedrifter innen helse, hyttemarkedet, regnskap, maskinentreprenører, bilverksteder, bensinstasjon, drosjevirksomhet og ikke minst alle håndverkere som har sitt daglige virke både i Hedalen og utenfor bygdas grenser.

Flere ”utflyttede hedøler” satser for å skape ny virksomhet i bygda, og mange ønsker å komme til Hedalen for å slå seg til hos oss.
Hyttemarkedet er jo et kapittel for seg selv. Dette gir mange kjærkomne arbeidsplasser for både håndverkere og de som ønsker å drive service i en eller annen form. I tillegg ser vi etter hvert at mange av de som kommer inn i bygda som hytteeiere også er interessert i å bidra med sitt for å være med å løfte bygda videre. Dette må vi bli enda flinkere til å ta vare på.

Jeg har også lyst til å gi en honnør til våre lokale politikere som gjør en kjempeinnsats for bygda – ikke bare de som sitter fra Hedalen, men også de fra de andre bygdene. Selvfølgelig er det viktig å være bygdepatriot, men i ei lita bygd som SØR-AURDAL er det også viktig å klare å se hele kommunen under ett. Her har også de kommunale tjenestemenn med rådmannen i spissen en viktig rolle. Selv om vi ofte føler at vi ikke når fram med alle våre ønsker og behov, er det vel ingen tvil om at vi i Sør- Aurdal har oppnådd mye med små ressurser – all honnør til de som har styrt dette.

Som ”inngrodd hedøling” er kanskje sidesynet noe begrenset. Det er derfor viktig at vi klarer å lytte til de som kommer utenfra og som kanskje ser bygda fra en annen vinkel. Allikevel er jeg så frimodig å komme med den påstand at det er like viktig at de som kommer til bygda prøver å identifisere seg med hva bygda står for og engasjerer seg i bygdelivet. Få bygder har flere lag og foreninger og mer aktivitet enn Hedalen. For å få påvirkning på utviklinga videre i bygda er det viktig å engasjere seg i det som skjer.

Jeg bør vel også nevne bygdas fine beliggenhet. Vi er omgitt av en fantastisk natur med både fjell, vann og daler. Både vinter og sommer er det fine muligheter for den som ønsker å komme ut i naturen. Mange benytter også mulighetene som ligger til rette for jakt og fiske. Vassfaret er vel heller ikke noe dårlig trekkplaster for de som vil besøke bygda vår

Jeg er optimist og håper bygda Hedalen har en lysende framtid foran seg og at det fortsatt skal være godt å bo her for alle som ønsker det.