|
Jeg
har i kjedsomhet, på grunn av vind og manglende andre aktiviteter, tatt
en test av mitt forbruk målt opp mot verdens bærekraft. Resultatet var
nedslående! Skulle alle på jorda leve som meg, så trengs det 3,7
jordkloder for å oppebære (tåle) forbruket.
Jeg mener at jeg ikke er i kategorien ”sløser”. Til tider antydes av
mine nærmeste at jeg er gjerrig. Allikevel forbruker jeg 3,7 ganger min
tilmålte del av verdens økologiske bærekraft.
I prinsippet må jeg altså redusere mitt forbruk med 73, s y t t i t r e-
% for å komme à jour.
Hva skal til for å være i balanse, tenkte jeg.
Jeg tok testen en gang til, og forutsatte at jeg bor i en by i Norge, i
en 50m2 leilighet, med gangavstand til arbeidsplassen, eventuelt gjør
jeg bruk av kollektivtransport. Jeg reiser aldri med fly. Jeg spiser
grønnsaker i ukas 6 av sju dager, holder meg unna importert mat, og jeg
selger bilen. Allikevel forbruker jeg i underkant av 3 ganger av min
tilmålte del.
Økologisk sett skal det altså ikke bo folk i Norge. Uansett ikke på
landsbygda, i enebolig, med bil og langt til arbeide.
Jeg skal ikke gå god for slike tester, men om det er et snev av sannhet
i dem, så blir spørsmålet ganske snart: Finnes det håp?
Neppe! Ikke ut fra dagens system, hvor samfunnsutviklingen er basert på
økonomisk vekst og økt kjøpekraft! Ikke så lenge man ved hvert
lønnsoppgjør forlanger økt kjøpekraft.
Ikke så lenge man setter i produksjon gasskraftverk uten rensing, og som
hver i sær forurenser like mye som 4000 biler. Ikke så lenge man tømmer
havet for reproduserende mat.
Ikke så lenge verdens miljødiplomater, en etter en, blir flybåret til
Sanderstølen med egne jetmaskiner. Ikke så lenge Stordalen med sine
hoteller tror han kjøper grønn energi, og ikke forstår fysikkens lover
om den korteste veg.
Det blir litt puslete å se miljøministeren bli intervjuet (ved
utegrillen) bak Fagernes Hotell på langfredag, om den enkeltes bidrag
til klimaforbedringer. At jeg reduserer antall dusjer til halvparten,
betyr kanskje at jeg kan klare meg med å forbruke 3,65 ganger min
tilmålte andel, i stedet for 3,7.
Kunne hun heller ha sagt noe om hva storting og regjeringen vil gjøre.
Noe som betyr noe i den store sammenhengen. Endre industripolitikken
hvor man bruker oljeformuen til forskning på fornybar energi, så som
solenergi, havenergi, og utviklingen av hydrogen som drivstoff. Etablere
bedre kollektivtransport i tettbebygde strøk. Etablering av
hurtigtogforbindelse mellom større byer. Øke drivstoffprisen til det
dobbelte. Etablere flyseteskatt med et par tusen kroner pr sete. Sette
krav om vannbåren varme i ethvert nybygg. Krav til uthenting av
jordvarme, eventuelt bruk av ikke fossilt brensel.
Vi liker det ikke, men kjernekraft vil komme, før eller senere.
Forskning på ”sikre” atomkraftanlegg, og bruk av, eller deponering av
avfallsprodukter vil bli nødvendig.
Hadde Bjørnøy sagt hva som må til, for det vet hun, kan man med rimelig
stor sikkerhet si at hun og SV vil falle ut av politikken. Det er
viktigere å være vag og bli gjenvalgt, selv om det går ad undas, enn å
være tydelig på det konstruktive vi ikke liker å høre. (Det skal sies at
det ikke er noen forskjell på Bjørnøy og hennes tidligere kolleger.)
Demokrati er demokratiets verste fiende.
I stedet ble vi senere i nyhetene informert om at oljerikdommen blir
brukt til investering i klasebombeindustrien i Tyskland..
Du snakker om!
Hva om jeg etablerer meg et annet sted, tenker jeg, i varmere strøk,
hvor jeg til nå ikke har funnet noen som vil bli med meg?
Jeg tar testen på nytt:
Jeg legger inn ønskeforutsetningen om at jeg bor på Algarvekysten i
Portugal, slik jeg kjenner den fra tidligere besøk, med hensyn til
boforhold, mat, og forbruk. Jeg vekselvis høster og kjøper av markens
grøde, tilbereder sardiner over grillen, spiser nyplukkede appelsiner
til dessert, og drikker vin til en euro pr liter. Jeg har bil, men
bruker den moderat. Jeg dusjer i vann fra store sisterner som sola
varmer opp. Jeg legger inn hjemreise 2 ganger pr år. (Heimlengselen kan
bli stor).
Vet du hva? Da er jeg à jour!!! Jeg trenger bare 1,1 klode!!!! Da boa
vida, og jeg er ingen miljøsinke lenger!
Jeg kan altså bo i Portugal, leve mer i pakt med mine egentlige ønsker,
og enda til er min økologiske adferd bærekraftig! Hurra!
Er det noen som vil kjøpe praksisen min? Er det noen som vil slå følge? |