Besøk på husflidlagets salgsutstilling

Like innenfor døra satt det tre blide damer og strikket; ved nærmere ettersyn fingerheklet den yngste damen. Det var Else Joplassen Lillegård med sine to døtre, Marita og Sunniva. På bordet deres var det både dukkeklær og andre strikkeprodukter.

Litt lengre borte satt det ei dame som bruker å ha med malte glass. Hun heter Jorun Sund og bor i Begnadalen. I år var det ingen malte glass å se, men det var mye annet spennende på bordet hennes, blant annet tredimensjonale bilder. ”Jeg må variere litt”, sier hun. ”Jeg har alltid mange flere prosjekter om gangen”. Hun forteller at krusa på bordet hennes er dekorert med dekaler, ferdige bilder som brennes inn i porselenet på 800 grader. Slik tåler krusa godt oppvaskmaskinen. Ellers driver damen både med hekling, nupereller og perlebroderi.

Ved siden av satt niesen hennes, Elin. Hun hadde et eget bord med produkter som moren hennes hadde laget. Vi la merke til noen artige mobilvesker laget av gamle olabukser. Gjenbruk er flott!

På scena holdt ekteparet Lippestad fra Ski til. De har vært med i mange år. Mannen dreier og lager treprodukter, og fruen maler. Dette var den største utstillingen. Vi la spesielt merke til de forseggjorte og fine dukkesengene, med sengetøy, og den varierte gløden i alle treproduktene. Lippestad fortalte at han bruker mange forskjellige tresorter; kirsebær, pære, bjørk og ask for å nevne noe. Han liker også å eksperimentere med forskjellig behandling som oljing og maling. Her var det treboller og fat og ”eggeglass” og krus i alle størrelser og variasjoner!

Synnøve Bakken med sin nydelige hardangersøm hadde et bord og Borgild Bjørgan med sine flotte strikkeprodukter hadde bord ved siden av.

Til slutt snakket jeg med en mann som synes vi som bor i Hedalen er veldig heldige (og det kan man jo være enig med ham i…) Han hadde også treprodukter, men mer av det kunstneriske slaget. Det var tydelig at dette var en mann som liker å bruke øynene sine i naturen. På veggen hang det rare trerøtter som var bearbeidet, og ser dere ”Pelle Tiur” i ramma? Denne mannen heter Tore R. Johansen, og hvis det er noen som har et lite ”krypinn” å leie bort, så blir det kanskje rare trerøtter fra Hedalsnaturen å se på utstillinger framover også?

Ruth Heidi Grønbech er leder for husflidslaget nå, selv om hun påstår hun verken kan strikke eller hekle. Husflid er nok mye mer enn det! Det siste kurset som har vært nå, er malekurs. Der er det brukt en spesiell teknikk med voksmaling som man stryker på med et spesielt strykejern. Kreativiteten i Hedalen blomstrer visst som aldri før!