Etter
en helt fantastisk helgetur på setra kommer vi til containeren ved
”Dølahytta” søndag ettermiddag for å kaste en pose med husholdningsavfall,
som faktisk er det denne containeren er til, og hva møter oss der, nok en
gang…?
Jo, denne ganger er det plankebiter og
jernsskrap.
I dag, tirsdag, var jeg igjen en liten tur til seters, og hva ser jeg denne
gangen?
Nå er det tomme plastkanner,
en plastsekk med papp og et tomt malingsspann.
Og kanskje er det en ivrig hobbygartner som ikke finner igjen hanskene sine?
Jeg vet hvor de er, faktisk er det to par som ligger der – sammen med noen
tilårskomne kjeler og et par herrehansker.
Mitt spørsmål er: Er det slik
vi vil ha det?
En ting er at det ser ille ut, en annen ting er at det kan være farlig for
dyrene som på denne tiden av året ferdes i området rundt denne, og sikkert
alle andre containere.
For noen år tilbake hadde vi
vår sau på beite i Vassfaret, og en høst vi hadde fått dyrene hjem fra
beite, døde en sau på uforklarlig vis kun få dager etter at den var hjemme.
Og en annen sau hadde symptomer på at ikke alt var som det skulle.
Vi tok kontakt med veterinær,
hvor vi fikk beskjed om avliving av det syke dyret og å sende det til
obduksjon hos nevnte dyrlege. Svaret vi fikk etter noen dager, fikk håret
til å reise seg i nakken på meg Dyrene mine var forgiftet av batterisyre….
Ved nærmere undersøkelser fant
vi rester av to knuste bilbatterier der sauene hadde beitet om sommeren.
Dette har fått meg til å tenke meg om hver gang jeg skal kaste noe.
Hvorfor har vi miljøstasjoner
hvis vi bare kan slenge fra oss avfallet vårt der det passer oss?
Hjertesukk fra Marianne Bjørnstad
|