Klimaet – vår nye melkeku 

GUNNAR HEIENE 

Klima er in for tiden. Vi må redusere CO2-utslippene med tilnærmet 100% for at vår sivilisasjon ikke skal gå dukken. Det er visstnok ikke så farlig hvis CO2 kommer fra biologisk masse fordi dette er CO2 som allerede er i omløp. Den store faren kommer fra fossilt brensel som kull, olje og gass fordi vi da setter nytt CO2 i omløp.

I Norge har vi et dilemma. Myndighetene vil at befolkningen skal være miljøbevisst og ta vare på klimaet vårt. Samtidig er det i dag slik at staten skal tjene masse penger på olje og gass. Det heter seg at befolkningen må kjøre klimavennlig. Samtidig er det slik at hvis vi ønsker å kjøpe en bil som kan gå på fornybart drivstoff som bioetanol, er denne bilen såpass høyt avgiftsbelagt at det er billigere å kjøpe den samme bilen i dieselutgave. I tillegg er det i Norge nærmest umulig å få tak i bioetanol. I vårt naboland Sverige har dette vært utbredt i flere år allerede. 

Regjeringen la for ikke lenge siden fram sin klimamelding. Der heter det at Norge skal være et foregangsland, og et godt eksempel for andre nasjoner. Vi har visstnok Europas mest ambisiøse mål og skal ha nullutslipp i løpet av 2050 år. I min verden betyr dette at vi fjerner like mye CO2 fra atmosfæren som vi tilfører av fossilt CO2. Det har i denne sammenheng vært mye snakk om CO2-fangst for å bli kvitt styggedommen og begrave den for godt. 

I regjeringens verden betyr ikke nullutslipp å stoppe tilførsel av ny CO2 til atmosfæren. Regjeringen legger i begrepet nullutslipp til grunn at vi skal redusere tilførselen av ny CO2 til det halve, samtidig som vi eksporterer teknologi til utlandet slik at vi får en tilsvarende reduksjon der. 

Statkraft åpnet nylig et stort gasskraftverk i Tyskland. Dette var visstnok veldig miljøvennlig da det ville komme i steden for kullkraft som er mye verre. Slik er Norge på god vei mot nullutslipp. Problemet er bare at det ikke blir lagt ned noen kullkraftverk som følge av utbyggingen, noe som betyr at gasskraften kommer i tillegg til denne. 

Statoil har nettopp sluttført forhandlingene med Gazprom og er nå for fult inne i Shtokman. De er også i startfasen til svært forurensende oljeutvinning i Canada. Det heter seg at hvis ikke vi gjør dette vil andre gjøre enda større miljøskader, for vi er jo best i klassen. 

Hva gjør vi så her hjemme?

Norge er vel det eneste landet i Europa som har en målsetning om å øke andelen av elektrisitet  fra fossilt brennstoff. Hos oss er det visstnok en uhyrlighet å bygge ut mer vannkraft. Nå skal det satses på bølgekraft igjen. Vindmøller er også i skuddet. Dette er imidlertid teknologier som ikke gir lønnsomhet i dag. Og gassfangsten som var en forutsetning for gasskraftverk ser ut til å forsvinne lenger og lenger i det blå. 

Vannet i Vassfaret ble i sin tid vernet mot kraftutbygging. Begrunnelse var å beholde Vassfaret som et urørt naturområde sentralt på Østlandet til rekreasjon og fritidsformål for befolkningen rundt Oslo og Ringerike. Da alt vann som renner inn i et vernet vassdrag er vernet, og vannet av en eller annen grunn er verna helt ned til Sperilen, er også alt vannet i Hedalen verna. Det er likevel åpning for å kunne bygge små vannkraftverk i disse vassdraga. 

Selv om vi hadde latt hovedvannårene i fred og bare hadde holdt oss til sidebekkene i Hedalen, ville Hedalen kunne vært selvforsynt med strøm, i hvert fall for privathusholdningene. Dette er sikker tilfelle også i mange andre bygder rundt om i landet. I Busua er det gjort en utredning for en utbygging som vil benytte ca halvparten av vannet. Dette har vi fått avslag på av departementet (OED) med begrunnelse i at det blir for stort. At det ikke finnes sjeldne arter der spiller ingen rolle. Begrunnelsen er at elva er så pen å se på. Opplevelsen langs elva blir svært dyr når man regner på tapte inntekter. Naturopplevelsen blir heller ikke særlig miljøvennlig når en tar med i regnestykket at en utbygging ville spart miljøet for utslipp av over 5000 tonn CO2 årlig. For oss blir neste trinn å søke konsesjon for et prosjekt som er mindre enn halvparten så stort og tilsvarende mindre lønnsomt. 

Regjeringen valgte å ikke samarbeide med Sverige om et felles el-sertifikatmarked  for å stimulere til økt utbygging av fornybar kraft. Isteden har den nå i statsbudsjettet foreslått å øke skattleggingen av småkreftverk fra 28 til 58 prosent. Det ligger en ubrukt ressurs på 25TWh i potensielle småkraftverk. Dette en ikke ubetydelig andel av miljøvennlig energi som vi kunne ha nyttegjort oss av. Hvis regjeringen vedtar sitt budsjettforslag, vill mange av prosjektene som allerede er planlagt, ikke bli realisert. 

Det kan synes som om myndighetene ønsker å bevisstgjøre oss på å bli klimavennlige. Men de vil ikke legge til rette for at vi kan ta disse utfordringene på alvor. Vi har siden 1991 betalt 690 mrd kroner i såkalte miljø og klimaavgifter. Det er like mye som 1/3 av oljefondet. Ingen av disse har gått til opprydding av våre miljøsynder, forebygging av utslipp eller forskning på miljøvennligere alternativer. 

De nordiske landene kom tidligere i høst sammen for å utarbeide en nordisk klimaplan. Ambisjonene er å bli best i verden. Som noen sa; Danmark har vindmøller, Sverige har solenergi og Norge har gass. Og bare avgiftene blir høye nok, er den sikkert klimavennlig.