Knapt med ledige gravsteder?

Det begynner å bli knapt med ledige gravsteder på kirkegården i Hedalen. I framtiden kan det bli vanskelig å imøtekomme ønske om familiegravsteder. For tiden er det bare 8-9 som kan få to graver ved siden av hverandre. Totalt er det 41 ledige gravsteder, og i gjennomsnitt er det 15 begravelser per år i bygda.

For vel 20 år siden ble kirkegården fylt opp. Etter dette har en brukt 84 graver med dobbel høyde. Fredningstiden på graver er 20 år, og i de fleste tilfeller bruker en dem om igjen. De siste årene har en imidlertid i snitt tatt i bruk to nye gravsteder hvert år.

Gravferdsloven

I følge gravferdsloven  skal det i hver kommune være en eller flere kirkegårder av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst tre prosent av kommunens befolkning. Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke.

Kirkelig fellesråd har ansvaret for at kirkegårder og bygninger på kirkegårder forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet.

Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av kirkegård og bygninger på kirkegård kan ikke skje uten tillatelse fra bispedømmerådet, og dette rådet kan sette vilkår for tillatelsen.

Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen, har rett til fri grav på kirkegård her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren har bopel i kommunen.

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på kirkegård i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.

En grav kan brukes på nytt når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging – og når vedtektene for kirkegården ikke fastsetter en lengre fredningstid.  Urne kan likevel nedsettes i kistegrav, selv om fredningstiden ikke er utløpt.

Familiegravsteder

Utfordringen er altså først og fremst knyttet til familiegravsteder. Det er to grupper som per i dag kan få problemer med å få ønske om slikt gravsted oppfylt. Det gjelder utflytta hedøler og innflyttere.

Ønske om denne type gravsted kan lettere imøtekommes dersom kremasjon blir tatt i bruk. Gravferdslovens paragraf 8 sier at urne kan nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden ikke er utløpt, og teoretisk kan det settes ned åtte urner i hver grav.

Fellesrådet

Kirkevergen i Sør-Aurdal, Kristen Mathias Hyrve, forteller at kirkelig fellesråd er bevisst på at det er knapphet på familiegravsteder i Hedalen. Denne saken er imidlertid ikke lagt fram til politisk behandling i kommunen.

Politisk nivå

– Det er en utfordring for kommunen at alle som ønsker, og har rett til det, kan finne sin siste hvile på "egen" kirkegård, sier kommunestyrerepresentant Emmy Bakkom (Ap).

– Spørsmålet om hvor vi og våre skal gravlegges, er så følelsesladet og viktig for oss – at det ikke  bør være en utfordring den dagen vi står i situasjonen. Jeg tror at vi som bor i Hedalen, eller har tette bånd til bygda, tar det som en selvfølge at der vi har levd våre liv, der skal vi gravlegges, og der skal våre etterkommere ha en grav å gå til.

Derfor bør problemstillingen løftes opp på politisk nivå, slik at løsningen finnes før det ikke er igjen flere gravplasser i Hedalen. Det vil spare noen for et vanskelig valg i en krevende situasjon, avslutter Bakkom.