I
Kantom i Hedalen har det vært stor byggeaktivitet de siste årene. Nå er et
mandir (et hinduistisk tempel) og et norrønt hov på plass noen få hundre
meter fra veien. Paret Lars Ims og Marie Eikrem bor sammen med barna Frøya
(4) og Åshild (2) i hovedhuset.
Familien, som opprinnelig
kommer fra Oslo, er glade for å kunne bosette seg i Hedalen.
–Hedalen er et herlig sted! sier Lars. Paret er interessert i økologisk
landbruk og dyrker sine egne grønnsaker, selv om det ikke alltid er like
lett å få alt til å gro så høyt over havet. Til hver jul brygger Lars øl
etter den tyske renhetsloven, som utelukker alt annet enn malt (meltet
bygg), humle, gjær og vann. – Jeg får et kick av å lage ting fra grunnen av,
forteller Ims.
Barna har barnehageplass,
og Lars kan utføre store deler av sitt arbeid hjemmefra. Han er
prosjektleder i eiendomsbransjen, og sammen med sin bror har han pusset opp
mange bygårder i hovedstaden. I tillegg oversetter han tekster fra sanskrit
til norsk når tiden strekker til. Marie begynner på hovedfag i
religionshistorie ved universitetet i Oslo over nyttår og har tenkt å
fordype seg i nyreligiøsitet.
Kantom har vært
husmannsplass under Omsrud. Ims har overtatt eiendommen etter sin bestemor,
Gunnhild Henrichs (født på Omsrud). Nå er deler av eiendommen som ligger opp
mot veien, ryddet for skog, og flere nye bygninger har kommet på plass.
Tempelet
– Tempelet i Kantom er en
litt spesiell suvenir fra studietiden jeg hadde i India, forteller Lars. I
flere år bodde han i Himalaya og studerte indisk språk, filosofi, meditasjon
og yoga. I 1996 tok han cand. mag. i religionshistorie og sanskrit ved
universitetet i Oslo.
– Selverkjennelse gjennom
meditasjon er kjernen i min religiøsitet, sier Ims.
Interessen for
tradisjonelle byggeteknikker viderefører han i disse byggene. Tempelet er
bygningsmessig unikt. Første etasje er bygget av 5"*5" liggende furubjelker
og sprengstein. Byggverket er følgelig sterkt, og det passer godt i
jordskjelvområdene slike templer vanligvis bygges i – i India.
Tempelet sett mot Onsknatten |
Tempelet har utvendige gudestøtter
|
Krishna-figur inne i tempelet |
Den eldste av hinduenes hellige
bøker er Rigveda, som er mellom 3000 og 4000 år gammel. |
Interiør fra hindutempelet |
Hov
Ikke langt unna templet
finner vi et norrønt hov. Dette er bygget i gammel stavstil (grindbygging).
Inne i denne bygningen finner vi to store trefigurer; Tor med hammeren og
Frøy.
Frøy ble regnet som
fruktbarhetsgud. Han hadde et vakkert ytre og skulle være mektigere og
vakrere enn faren – Njord. Denne gudens oppgave var å sørge for vær,
årsvekst, velstand, lykke og fred.
Tor med hammeren (Mjølne)
var sønn av Odin, tordenens gud, og han ble regnet for å være den fremste
krigeren blant æsene.
- Ifølge sagnet stod det
et hov der stavkirken står i dag. Olav den hellige fikk visstnok revet hovet
da han reiste gjennom Hedalen, og fikk overtalt bygdefolket til å reise en
kirke istedenfor. Da det ble lagt nytt gulv i den eldste delen av kirken for
omlag 100 år siden, oppdaget en svensk snekker et slags ildsted under
gulvet. Dette er muligens en del av det gamle hovet, forteller Ims. Når våre
hedenske forfedre møttes til blot, var det såkalte blotveitslet eller
offermåltidet et viktig innslag.
Ims forteller at han ble
veldig opptatt av hva det særegne ved norsk kultur er da han oppholdt seg i
utlandet, og beveget seg bakover i historien til norrøn tid. Etter
hjemkomsten tok han et semesteremne i norrøn språkvitenskap ved
universitetet i Oslo.
- Da vi fikk Frøya, valgte
vi å knesette istedenfor å døpe henne, forteller Ims. Knesetting er den
førkristne dåpen. Det går ut på at moren holder barnet frem foran faren og
anmoder ham om å erkjenne farskapet med familiene som vitner. Hvis faren
gjør så, setter han barnet på kneet. Da er barnet tatt opp i ætten. Dernest
øser faren vann over barnets hode, gir det et navn og fremsier
velsignelsesformularet ”Thorr vigi!” (Thor vie!). Til slutt bærer moren
barnet rundt arneilden hvor familie og venner er samlet, slik at de alle får
hilst på barnet og ønsket det gode ting i livet. Grunnen til at jeg bygde
hovet, var at jeg ville ha et egnet sted å knesette Frøya. To år etter
knesatte vi Åshild. Det var en fin måte å ønske et barn velkommen til livet
på, forteller Ims.
Hovet |
Tor med Mjølne |
Frøy |
Åpenhet
– Det er ikke noe mystisk knyttet til vår religiøsitet og bygninger,
fortsetter Ims. Og hvis noen ønsker å se hovet og tempelet, er de velkomne
til å gjøre det. – Jeg bedriver kulturstudier i videste forstand og har
fordypet meg særlig i gammelindisk og gammelnorsk språk og religion,
avslutter Ims.
Til høyre ser vi hovet |
|
|