Hindutempel og hov i Kantom

I Kantom i Hedalen har det vært stor byggeaktivitet de siste årene. Nå er et mandir (et hinduistisk tempel) og et norrønt hov på plass noen få hundre meter fra veien.  Paret Lars Ims og Marie Eikrem bor sammen med barna Frøya (4) og Åshild (2) i hovedhuset.

Familien, som opprinnelig kommer fra Oslo, er glade for å kunne bosette seg i Hedalen.
–Hedalen er et herlig sted! sier Lars. Paret er interessert i økologisk landbruk og dyrker sine egne grønnsaker, selv om det ikke alltid er like lett å få alt til å gro så høyt over havet. Til hver jul  brygger Lars øl  etter den tyske renhetsloven, som utelukker alt annet enn malt (meltet bygg), humle, gjær og vann. – Jeg får et kick av å lage ting fra grunnen av, forteller Ims.

Barna har barnehageplass, og Lars kan utføre store deler av sitt arbeid hjemmefra. Han er prosjektleder i eiendomsbransjen, og sammen med sin bror har han pusset opp mange bygårder i hovedstaden. I tillegg oversetter han tekster fra sanskrit til norsk når tiden strekker til. Marie begynner på hovedfag i religionshistorie ved universitetet i Oslo over nyttår og har tenkt å fordype seg i nyreligiøsitet.

Kantom har vært husmannsplass under Omsrud. Ims har overtatt eiendommen etter sin bestemor, Gunnhild Henrichs (født på Omsrud). Nå er deler av eiendommen som ligger opp mot veien, ryddet for skog, og flere nye bygninger har kommet på plass.
 

Tempelet

– Tempelet i Kantom er en litt spesiell suvenir fra studietiden jeg hadde i India, forteller Lars. I flere år bodde han i Himalaya og studerte indisk språk, filosofi, meditasjon og yoga. I 1996 tok han cand. mag. i religionshistorie og sanskrit ved universitetet i Oslo.

– Selverkjennelse gjennom meditasjon er kjernen i min religiøsitet, sier Ims.

Interessen for tradisjonelle byggeteknikker viderefører han i disse byggene. Tempelet er bygningsmessig unikt. Første etasje er bygget av 5"*5" liggende furubjelker og sprengstein. Byggverket er følgelig sterkt, og det passer godt i jordskjelvområdene slike templer vanligvis bygges i – i India.
 

Hov

Ikke langt unna templet finner vi et norrønt hov. Dette er bygget i gammel stavstil (grindbygging). Inne i denne bygningen finner vi to store trefigurer; Tor med hammeren og Frøy.

Frøy ble regnet som fruktbarhetsgud. Han hadde et vakkert ytre og skulle være mektigere og vakrere enn faren – Njord. Denne gudens oppgave var å sørge for vær, årsvekst, velstand, lykke og fred.

Tor med hammeren (Mjølne) var sønn av Odin, tordenens gud, og han ble regnet for å være den fremste krigeren blant æsene.

- Ifølge sagnet stod det et hov der stavkirken står i dag. Olav den hellige fikk visstnok revet hovet da han reiste gjennom Hedalen, og fikk overtalt bygdefolket til å reise en kirke istedenfor. Da det ble lagt nytt gulv i den eldste delen av kirken for omlag 100 år siden, oppdaget en svensk snekker et slags ildsted under gulvet. Dette er muligens en del av det gamle hovet, forteller Ims. Når våre hedenske forfedre møttes til blot, var det såkalte blotveitslet eller offermåltidet et viktig innslag.

Ims forteller at han ble veldig opptatt av hva det særegne ved norsk kultur er da han oppholdt seg i utlandet, og beveget seg bakover i historien til norrøn tid. Etter hjemkomsten tok han et semesteremne i norrøn språkvitenskap ved universitetet i Oslo.

Åpenhet
– Det er ikke noe mystisk knyttet til vår religiøsitet og bygninger, fortsetter Ims. Og hvis noen ønsker å se hovet og tempelet, er de velkomne til å gjøre det. – Jeg bedriver kulturstudier i videste forstand og har fordypet meg særlig i gammelindisk og gammelnorsk språk og religion, avslutter Ims.
 

Til høyre ser vi hovet