Som guttunge kan jeg erindre at veien ned til Strøsdammen ble åpnet på 50-tallet. Som mest, kan jeg huske at det var ca. 40 biler ved Strøsdammen i helgene. Speiderne var stadig på opplevelsesturer fra Strøen og nedover i Vassfaret. I dag er det klart mindre trafikk.

Noen år på rad, for lenge siden, var det hogst ved Strøen også. Tømmeret ble slept med en ”jernbåt”over Strøen og sendt nedover elva. Spennende å observere som guttunge. I dag henter de jo tømmeret med bil. Kjedelig!

Faret ned til Suluvann var et yndet turområde, både for rekreasjon og fiske.

Jeg hadde mye kontakt med ”Vassfartrollet”. Han kalte seg det. Han het visst Ole Øybakken. Hver sommer kom han til oss for å få ”sommerklippen” hos min far Arne. ”Vassfartrollet” bodde flere steder ved Strøen..

Han bodde først nord i Strøen, ved Men. Senere bodde han hele sommeren ved Strøsdammen. Om vinteren hadde han tilholdssted ved Åsli. Han var en original, som var både elsket og hatet.

Hytta vår, ”Eventyret”, blir hyppig brukt både sommer som vinter. Både barn og barnebarn er flinke brukere.

De fleste av hyttene sør i Strøen, og i Sandvika, er hyppig benyttet.

PS! Ingen Brøtning i år.? Vi savnet det!