Neppe bredbånd til alle i 2007

Regjeringen har lovet at alle skal skal  få tilbud om bredbånd innen utgangen av 2007. Det er bevilget ekstra midler til dette i revidert nasjonalbudsjett. Nå viser det seg at "alle" ikke betyr alle, men kanskje i beste fall 99 %. Valdreskommunene har gått sammen om å søke om midler til videre utbygging. Hvis en får de 6,6 millionene en ber om, og kommuner og utbyggere legger til tilsvarende beløp, er det beregnet at dekningsgraden i Valdres vil bli på 98 %.

Situasjonen i dag

I Sør-Aurdal kommune var det i fjor 130 som ønsket å få tilgang til Internettets motorvei, men som ikke kunne få. Det er Eidsiva som har bygd ut bredbåndstilknyting i Hedalen. Her er det satset på radiolinje til skolen, og derfra sendes signalene til telefonsentralene på Sukke og i Hallom. Via telelinjene kan en få ADSL-oppkobling. Dette forutsetter imidlertid:

1. At avstanden til en av sentralene ikke er for stor

2. At en ikke har deler linje med en annen abonnent

3. At det er tilstrekkelig med telelinjer

4. At kvaliteten på linja er god nok

Det er særlig sør i bygda det har vært problemer med å gi alle bredbånd med akseptabel nedlastingshastighet. Årsaken er stor avstand til Hallom sentral. Men også i andre deler av bygda sliter flere med at de ikke får tilgang på grunn av mangel på linjer.

Aktuelle løsninger

Det er Vang kommune som sender søknad om Høykom-midler på vegne av Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vang og Sør-Aurdal. Fra Sør-Aurdal er det sendt inn en rapport som blant annet baserer seg på opplysninger fra Eidsiva.

Trådløs utbygging er foreslått. Dette forutsetter fri sikt mellom sender og mottaker. En slik utbygging vil egne seg godt i Vang, men det store spørsmålet er hvor effektiv en slik teknologi vil være i Hedalen der vi har spredt bosetting og mye skog.

Et alternativ kan være å bygge ut telenettet med en eller flere sentraler og flere og bedre telelinjer. Dette er imidlertid en kostbar løsning.

Hvem vil få?

Eidsiva har beregnet at en videre utbygging med trådløs tilkobling vil gi kunne gi tilbud til 55 flere enn dem som har Internett via bredbånd i dag i vår kommune.

Betingelsen er at valdreskommunene får tilskuddet en søker om fra Høykom, og at kommunene og eventuelt utbyggerne dobler tilskuddssummen. Per i dag vet en ikke når det blir gitt svar på søknadene.

Dersom midler tildeles, vil det bli lyst ut en anbudsrunde. Da vil valg av teknologisk løsning bli vurdert.

Sør i bygda

Bjarne Berg er en av dem som ikke har fått tilgang til bredbånd. Vi har bedt om å få et innspill fra ham, og her følger det:
 

"I disse dager da det loves at innen utgangen av året skal alle som vil, ha tilgang til bredbånd, er det noe frustrerende å være en av de få som ennå ikke kan få, selv om vi så gjerne vil ha.

Vi har nå jobba i flere år med å bredbånd.  Både Eidsiva og Telenor er kontaktet opp til flere ganger.  Avstanden til sentralen i Hallom er ca. 7400 meter, har vi fått opplyst fra Telenor, og det er for langt, mener de.  Vi vet imidlertid at alle andre naboer på Sør-Aurdal-siden av fylkesdelet har fått tilgang, og det er bare noen få hundre meter i forskjell på avstand.  Vi har derfor ønsket å få en prøvetilkobling for å se om det går an, men hver gang når vi kommer så langt, så skal det undersøkes videre, de forskjellige aktørene skylder på hverandre, og så skjer det ikke mer.

Vi er en familie på fire, med to barn på 12 og 15 år.  I tillegg har vi ei bestemor i kårboligen som også er meget ivrig på nettet.

Bruk av data til innlevering av oppgaver til skolen er ikke mulig med en hastighet på ca. 46 kbps.  Og langt mindre er det aktuelt med søk på nettet etter relevant informasjon, for ikke å snakke om Siris ønske om å delta i den chattingen  som hennes venner driver med på fritiden.

Ved siden av arbeid ute så bruker jeg ca. halvparten av arbeidstiden til å drive en landbrukseiendom.  For det meste er det skogsdrift, men også i primærnæringene har dataalderen kommet for fullt.  Alt av  hente klarmeldinger, registreringer på skogavgiftskonto og informasjon om virkesoppgjør ved salg av tømmer går over nettet. Skogplaner kommer også snart elektronisk.

I skogbruket som i alle andre næringer trengs det jevnlige oppdateringer og informasjon for å følge med, og det meste av dette blir utelukkende produsert for distribusjon over nettet.

Jeg fører også våre regnskaper i tillegg til regnskap for flere andre skogsameiger. 

I forbindelse med det er jeg avhengig av regnskapsprogram som jevnlig oppdateres, og det skjer selvfølgelig over nettet. 

Slike oppdateringer er ikke mulig i dag, slik at jeg hver gang må passe på å få tilsendt endringene på CD, for så å kjøre dem inn på den måten. Å sende regnskapspapirene over nettet til skattemyndighetene er ikke å tenke på, så de må skrives ut på papir og sendes i posten, så lenge det blir godtatt.  Og det er ikke få skjemaer som skal dit, kan jeg love deg – når det gjelder eiendommer i tre forskjellige kommuner og en rekke medeiere er involvert.

Det som er mulig å få til over vanlig linje, tar fryktelig lang tid, og det koster ekstra, også i direkte utlegg.   

På sikt er det derfor ikke mulig å fortsette med å gjøre dette arbeidet selv uten tilgang til bredbånd.  Alternativet er å sette det bort til andre som har nødvendige tilganger.

Det handler med andre ord om å ta vare på de mulighetene og det næringsgrunnlaget som hører til på eiendommen.  I stedet for å prøve å utvikle eiendommen og sikre sin egen arbeidsplass, så skjer det motsatte, at biter av arbeidsplassen i stedet må settes bort til andre.  Stikk i strid med det som vi ønsker; nemlig å gjøre mest mulig selv for i stedet å kunne trappe ned annet arbeid.

Selv om vi er de eneste sør i bygda som ikke har tilgang til bredbånd, så er det mange i samme situasjon, men da på den andre siden av fylkesgrensa.  Fra Skarva og opp til fylkesdelet, er det heller ikke mulig å få bredbånd på grunn av avstand til sentralen. 
 

Det må da være nærliggende at en del av de midlene som er lovet til bredbåndutbygging i distriktene blir bruk til å bygge en sentral som kan betjene kunder på begge sider av fylkesgrensen.  Dette må Sør-Aurdal og Ringerike kunne samarbeide om, så lenge det ikke ser ut til å finnes noen annen løsning på sikt."