 |
Livskvalitet
GRO FOSSHOLM RYGHSETER
Vi taster oss verden rundt i
løpet av noen få minutter, sender noen kjappe sms-er og er online.
Viktig å henge med, være oppdatert og venn med teknologien, holde seg à
jour og helst ligge litt i forkant.
Rekke mye på kort tid, hive innpå litt ”junkfood” for å få tid til alt!
Gode hjelpemidler trenger vi i vår hektiske verden. Vi må både manøvrere
dem og innse at de er viktig del av vår hverdag, men nå har jeg lyst til
å mimre litt og stoppe opp ved hvilken ballast unge hedøler kan få med
seg ut i verden - utover det å være gode kommunikatorer! For dere er
langt framme her, har jeg sett på skolens hjemmeside!
For egen regning må jeg nok flere tiår tilbake for å være en av de unge.
Synd, men sant! Løypenettet i Hedalen var av en ganske annen standard
enn i dag. Da vi unge i grenda skulle på søndagstur, måtte de sprekeste
danne fortroppen og brøyte. Maten smakte godt på Brennsetertrappa etter
å ha strevd oss oppover. Kjenner smaken av gul Lipton med masse sukker i
den dag i dag! Innom på Søbekk før å kjøpe vørterøl og spille på
kronespill. Det var den gangen kronespill var sjeldne. Ja, nesten
utrydningstrua og en harmløs aktivitet. Var vi heldige, hadde leirskolen
lagd løype nedover Fledda. Da gikk det unna på hjemveien, da! Før mors
kjøttkaker ventet oss…
Down Town Hedalen er vel til dags dato et ikke-eksisterende sted, men
kulturlivet blomstrer. Skal det skje noe, må du delta sjøl!
Tilbake i min ungdom, kunne du delta på noe hver eneste dag, og her
skaffet man seg mye skjult kompetanse både i forhold til foreningsarbeid
og ikke minst det sosiale.
Aldersblanda grupper har vært på agendaen lenge i min bransje. Her på
bygda blir det sosiale en naturlig aldersblanding også mellom
generasjonene.
Transportmidlene var i stor grad sykkel, spark eller ski. Skoleveien
vinterstid på ski forbi Lia og Kølhus. Minnene om soloppganger og lett
skareføre ligger fremdeles på netthinna. Du verden for en start på
dagen, selv om jeg ikke tenkte slik den gangen! Hopprenn på jordet og
rattkjelketurer til Begnadalen eksisterer det i dag?
I Hedalen finnes det ikke en gang en Mac Donalds. Til tross for at
ungdommen har ønska seg et slikt konsept- i alle fall i de siste tretti
åra. I gamle dager var en tur til’n Herman på Bråtån den reneste
gourmetreisa, for i glass-skapet hans var det et assortert utvalg av
sukkertøy, og på bakrommet hadde han et enda bredere sortiment av
godteriets herligheter.
Det er jo ”døll” da , som ungdommen sier at en ikke engang kan få seg en
burger eller en ”bab” i bygda. Tenk at bygda har overlevd alle disse åra
uten!
Mitt neste synspunkt forteller nok at jeg er over den verste
ungdomstida:
” For, du så flott at Hedalen ikke engang har ei eneste burgersjappe!”
Kniv og gaffel er vår tids kanskje verste mordvåpen. For ikke å snakke
om all ”junk-food’n” som settes til livs kombinert med økende
inaktivitet.
I gamle dager var et av høydepunktene med en Hønefoss-tur at en kunne
glede seg til å få slikt som ikke var hverdagskost. Det kan til og med
hende at de unge innfødte i dag fremdeles synes det er stas å få seg en
burger eller tre når de er ute og reiser. De kan ikke bare stikke ut i
midttimen for å kjøpe en. Derimot har jeg registrert et rikholdig tilbud
av oppmerkede baner på skoleplassen. Det vitner om at her foregår det
fysisk aktivitet!
Ved godt mot og med forrige års velfylte blåbærbøtter friskt i minne,
gikk turen i forrige uke til Vassfaret for å fylle opp lageret av blåe
bær og antioksidanter for vinteren. Etter et par timers optimistisk
innsats, måtte vi bare erkjenne at i bøtta skrangla bare noen få bær.
Ja, ja, godt det er litt igjen i fryseren fra i fjor! En rast ved
Aurdalsfjorden vakte gamle minner, så langt tilbake som da jeg var med
far på pilketurer her. Det var store øyeblikk da en og annen enfoldig
fisk lot seg lure av agnet på kroken, og fiskeren følte seg som
Vassfarets største fisker! Mine jenter hadde stor glede av å konkurrere
med sin far om hvem som fikk flest fiskesprett- yngstemann vant!
Minnene er mange, og synet har forandret seg på mye og mangt siden den
gangen jeg reiste ut fra bygda. Til dere unge i Hedalen som synes bygda
kan bli litt trang, dere har et unikt oppvekstmiljø både med tanke på
det sosiale, kulturelle, natur, friluftsliv og frisk luft så det holder.
Til og med kuer i enga og sauer midt i vegen! Denne ballasten har ”vi
unge” i generasjoner fått med oss ut i verden etter søken på hva som er
der ute.
Litt forkjellige ting finner vi og ulike erfaringer samler vi, men
tilbake til Hedalen må vi!
Når jeg sitter på hytta og lar tankene streife fritt til lyden av fuggel
og en og annen ivrig fisk i putten, tenker jeg som Herman Wildenwey:
”Da er jeg heime, hime og hjemme med!”