Om opplevelse av tid og hastighet...

NILS-MARTIN SÆTRANG
 

Avstand i teknisk forstand beskrives gjerne som distansen mellom to punkter og kan måles i meter. Tida det tar å bevege seg fra det ene punktet til det andre måles gjerne i sekunder eller kanskje i timer eller dager om reisen er lang. Forholdet mellom disse størrelsene angir hastigheten. Siden dette skal være en kommentar på hedalen.no og har jeg ikke tenkt å ta det rent teoretiske særlig lenger, men heller konsentrere kommentaren om opplevelse av avstand, tid og hastighet.

Opplevelsen av avstand, tid og hastighet? Du tenker kanskje at dette blir et innlegg om ungdommens behov for å teste disse og andre fysiske størrelser. Neida, jeg hadde nok tenkt meg et litt større perspektiv på dette, selv om det er opplevelsen av de samme størrelsene jeg tar utgangspunkt i, avstand, tid og hastighet.

Jeg antar at avstandsfølelse og avstandsopplevelse er en subjektiv sak. Vi føler og oppfatter avstand hver for oss avhengig av egen situasjon og eget ståsted. Da jeg flytta til Hedalen for nærmere 30 år siden, hørte jeg stadig noen snakke om hvor langt det var for Begninger å reise til Hedalen, men likevel påstod noen at det var kort for hedølinger å gjøre turen til Bagn. Pussig nok er den målte avstanden fra Nerbykrysset til Tingvoll den samme uansett utgangspunkt.

Det at avstanden har blitt kortere over tid, blir vel et nærmest uforklarlig fenomen?!

Tida en bruker på å komme seg fra Hedalen til Bagn eller omvendt er likevel kortere i 2007 enn for tretti år siden, om en da ikke av overbevisningsgrunner velger kollektivtransporten. Vegene er bedre, selv om vi selvfølgelig kunne ønske oss ytterligere standardheving. Språkforskjellen er på det nærmeste (h)visket ut. Jeg kunne nevne mange områder hvor vi innenfor Sør-Aurdal har kommet nærmere hverandre de siste tretti åra. Mer eller mindre motvillig.

Ulike grupperinger er avhengig av samarbeid på tvers av bygdegrensene. Jeg synes det er fint at unger og ungdom fra hele kommunen spiller på lag enten det er fotball, band, teater eller musikkorps, for å nevne noe. Innenfor kulturen har jeg et inntrykk av at denne utviklingen går raskere (framover) enn på andre områder. Mange gleder seg over det mangfold og den utvikling som samarbeid innen kulturlivet skaper.

Mangfoldet finner vi også i at vi i Sør-Aurdal har minst(?) fem lysløyper, åtte fotballbaner, tre skytterlag, tre musikkorps, og et for meg ukjent antall andre foreninger hvor de fleste finnes i flere eksemplarer. Felles for mange av disse er at de er små og sliter med rekruttering. Alt dette holdes likevel i gang av ihuga entusiaster i god dugnadsånd. En dugnadsånd som holder bygdene levende. Levende bygder i Sør-Aurdal er kanskje det viktigste bidraget til å opprettholde befolknings¬grunnlaget, arbeidsplasser, tjenestetilbud og alt annet som vi i såre ordelag etterlyser eller klandrer ”noen” for ikke å skaffe.
Det er kommunevalg i år, og mange stiller til valg for å hjelpe Sør-Aurdal og Sør-Aurdølene framover. Jeg velger å tro at de som stiller til valg, gjør det med de beste hensikter for hele Sør-Aurdal. Jeg tror og de som blir valgt, kan bidra til at flere innen kort tid føler avstanden mellom bygdene mindre.

Hastighet skaper ikke frykt hvis vi bare er enige om retningen. Klapp sammen borden, rett opp stolryggen og fest setebeltet, jeg ønsker dere en behagelig reise.