En utvandrerfortelling  fra Hedalen

 

I året 1913 reiste Olaf Eriksen Skredderhuset  til Amerika. Han var 20 år gammel og slo seg ned som skogsarbeider i Minnesota. Forbindelsen til heimbygda ble mer og mer borte, og det skulle gå hele 40 år før slektningene fant han igjen. Han døde i 1981 i en alder av 88 år. I begravelsen skildrer presten så godt det livet Olaf hadde hatt i det ”nye landet”.

 

”Jeg kom for sent til dette området til å erfare  livet i tømmerhogstleirene og tømmerhoggerne som drev dem. Så jeg vet ikke så mye om Olaf og det livet han førte, men har alltid vært nysgjerrig på hossen disse ugifte tømmerhoggerne levde.

 

Det var et enkelt og fattigslig liv. De spurte ikke mye etter jordisk  rikdom, bare nok til mat og et enkelt krypinn. Det er grunnen til Jesu ord i Bergprekenen dukket opp for meg. Det synes som om menn av Olafs type ikke hadde mye bekymring for dette livet så lenge som deres enkle livsbehov ble oppfylt, var alt bra. Livet var enkelt, ikke mye ble forandret fra et år til annet.

 

Men nå er tømmerhoggerleirene borte, og livsstilen til Olaf utdøende.

Antakelig vil ingen av oss her misunne det i hele tatt, men kanskje passet ikke Olaf inn her lenger.

 

Og nå er ikke Olaf lenger blant oss. På et blunk er hans dødelige kjød blitt udødelig. Livet kan forandre seg fort eller sakte. I dag virker kanskje den hurtige forandring i Olafs liv på oss alle, men bare for en stund.

 

Ofte er den forandringen som døden bringer noe som gjør oss engstelige. Men hvis vi lytter til ordene til Paulus og Jesus, kan angsten ble drevet ut. Men Jesus har vist oss ved sin egen død og oppstandelse at en ikke trenger frykte døden.

 

Vi kan fryde oss ved Paulus når han sier: "Død, hvor er din brodd, og død hvor er din seier."

 

Det var pastor John Hansen i Effie kirke som talte over teksten  1. kor. 15, 51-53, Matteus7, 25-34.

 

Heldigvis var det to av slekta som reiste over å fikk treffe Olaf før han døde.

 

Å bli med dem tilbake til gamlelandet ville han ikke. Men  Karine og Anna som var hans to søstre  i Hedalen, var glad de nå kunne holde

kontakten pr. brev.

---------

Fortalt av Guri Myrvang,- Olaf var hennes morbror