Bjørnen sover i sitt lune hi

OLE BJARNE STRØMMEN

heter det i barnesangen. Videre går den som følger ”bare vi går varlig er den ikke farlig.”

De senere år, og spesielt etter 1998, da Deisjøbamsen kom hit til distriktet, har det stadig blitt flere og flere observasjoner av bjørn i vårt område. Noe som også har ført til mange oppslag her på Hedalen.no.

Hvordan er det egentlig med befolkningen og hytteeiere i Hedalen? Går de varlig når de er ute i skog og mark, eller er det generelt liten frykt for det store rovdyret?

Etter noen dramatiske hendelser i Sverige i høst er det nok noen og enhver som har gjort sine betraktninger om bjørnen er farlig eller ikke. I disse tilfellene og andre i episoder her i landet, så har det som regel vært snakk om en jaktsituasjon eller at løs hund har vært involvert når farlige situasjoner har oppstått.

Det er ingen av de etter hvert mange som har vært så heldige å få se bamsen som har meldt om at den har oppført seg truende, men mitt inntrykk er at det har blitt færre bærplukkere de senere årene. Kanskje det bare har vært dårlige bærår?

Uansett frykt/ikke frykt – og rovdyrkonflikten med landbruket må vi nok regne med– flere vil møte det store rovdyret her i distriktet i årene som kommer.

Noen bekymrede hyttefolk har lurt på om det er farlig å treffe på bjørn.
Den er neppe farlig for turgåere og bærplukkere hvis ikke en spesiell situasjon med tilhørende omstendigheter gjør møtet til noe annet enn en fin ekstraordinær naturopplevelse.

Finnes det egentlig noe fasit på hvordan man som menneske skal forholde seg i møte med bjørn?

Jeg håper det ikke er slik at befolkningen og hytteeiere bruker naturen mindre etter at én eller flere bjørner ser ut til å ha etablert seg permanent i distriktet.

Er bjørn i området en faktor som reduserer livdskvaliteten – med frykt for å bruke utmarka til rekerasjon – eller er det en berikelse for brukerne og for Hedalen som område?