Kulturprisen 2007

Gudbrand O. Waagaard fikk fredag kveld Sør-Aurdal kommunes kulturpris for sitt allsidige kulturarbeid gjennom en årrekke – og for oppbyggingen av eget gårdsmuseum. Hedalen.no gjengir her talen ordfører Kåre Helland holdt i forbindelse med pristildelingen.

Det er en glede for meg å kunne få dele ut kulturprisen her i Begnadalen i kveld. 

Det er i år den 29. gangen Sør-Aurdal kommunes kulturpris blir delt ut. Siden prisen ble delt ut første gang i 1978, er det nå 20 enkeltpersoner og 8 organisasjoner som har fått prisen.  

Formålet med utdeling av kulturprisen er å stimulere til økt innsats i kunst, kulturliv og miljøarbeid, og å gi en oppmuntring til de mange som er engasjert i slik virksomhet. 

I retningslinjene for kulturprisen i Sør-Aurdal heter det:

Kulturprisen kan deles ut til enkeltpersoner som har gjort en særlig innsats i kunst og kulturliv i Sør-Aurdal. Prisen kan også deles ut til lag og foreninger. 

Vi har også i år en svært verdig prisvinner. Det er en glede for meg, på vegne av Sør-Aurdal kommune, å kunne tildele årets kulturpris til denne personen. Levekårskomitéen har gjort enstemmig vedtak om at Sør-Aurdal kommune sin kulturpris for år 2007 skal tildeles:  

Gudbrand O Waagaard 

Gudbrand O Waagaard blir tildelt prisen for sitt allsidige kulturarbeid gjennom en årrekke og oppbyggingen av eget gårdsmuseum. Han har gjennom dette gjort en viktig innsats for bevaring og videreformidling av historien til kommende generasjoner.  

Gudbrand er en av de som på frivillig basis, gjennom et langt liv har lagt ned mye tid og krefter i kultur- og miljøskapende arbeid i kommunen.

For dette vil Sør-Aurdal kommune få gi han en påskjønnelse og oppmuntring ved å tildele han kulturprisen dette året.  

Kultur er et begrep som spenner over så mye. Det samme kan en si om Gudbrand O Waagaards engasjement. Det er ingen lett oppgave å beskrive i ord det arbeidet han har lagt ned for kulturlivet i Sør-Aurdal.  

Han har vært aktivt med i kultur- og foreningslivet i bygda og hatt mange tillitsverv.

Han har stilt opp på nær sagt alt som er av arrangementer og har støttet opp om kulturlivet lokalt.  

Gudbrand har hatt et rikt liv og vært interessert i mange ting. Jakt, fiske og friluftsliv har vært en kilde til glede og avkopling. Skogsdrift og historie har nok vært hans store lidenskap. 

Sør-Aurdal er en skogrik kommune, hele 40% av skogene i Valdres ligger i kommunen. Skogen har gitt mange arbeidsplasser og dannet grunnlaget for de to Hougsrud-gårdene, som på  midten av 60-tallet ble delt i Nordre og Søndre Hougsrud.  

Gudbrand Waagaard ble født i 1919 og vokste opp på Søndre Hougsrud. I den tiden var det mange folk på gården. Til daglig var det rundt 20 mennesker som arbeidet, spiste og bodde på Søndre Hougsrud. 

Han giftet seg med Aslaug, som har stått ved hans side gjennom et langt liv. De har kjent hverandre siden de gikk på skolen. De har to barn, Helga Elisabeth og Ole Erik.

Gudbrand har alltid hatt en spesiell kjærlighet til skogen og han visste tidlig at han det var det han ønsket å arbeide med.

Han var innstilt på å ta skogbruksutdanning, og avla eksamen ved Kongsberg skogskole våren 1940. Etter krigen, ble han i 1945 ansatt ved Drammensdistriktets Tømmermåling og drev som tømmermåler. Året etter ble han ansatt som herredsblinker av Sør-Aurdal Skogråd.  

Gudbrand overtok gården i 1948. I den tiden han var gårdbruker, dyrket han opp mer jord og fikk kjøpt tilbake skogstykkene som var blitt delt fra gården i de trange trettiåra. Han har skjøttet skogen godt.  

I 1962 var Gudbrand en av initiativtakerne til etableringen av trelastbedriften Begna Bruk. Han solgte grunn til industribedriften og byggefeltet.

Han var hele tiden med i styret for bedriften og satt i mange år som formann.  

Etter han ble pensjonist, har han fått anledning til å dyrke sin store interesse, som har vært oppbyggingen av gårdsmuseet heime. I det store huset, som før var bl.a. drengestue, bryggerhus og vognskjul, har han samlet redskaper og mye annet som var i bruk på gården før i tida. Bygningen forteller også sin historie. På tørkeloftet er det en bowlingbane fra 1800-tallet. I bryggerhuset var det en peis med bakerovn med plass til 20-30 brød om gangen. I andre etasje er skogs- og gårdsredskaper utstilt. Han kjenner hver en ting og kan fortelle dens historie. Her finnes bl.a. en tallrik samling av merkeøkser, som er helt unik. 

Gudbrand er en stor samler. I samlingen har han jord- og skogbruksredskap av alle slag. Han har laget en systematisk samling og utstilling av all den gamle redskapen på gården og supplert samlinga etter hvert. Samlingen viser den historiske utviklingen frem til i dag.

Et eksempel på hans evne til å formidle utviklingen, kan være samlingen av telefoner, helt fra de store gamle telefonene som hang på veggen med sveiv, og frem til dagens mobiltelefoner. 

En annen viktig kilde til dokumentasjon av historien, i tillegg til den store samlingen av gjenstander, er bilder. Gudbrand har 80 album fulle av bilder fra liv og virke på gården gjennom generasjoner.  

Gudbrand fremstår på mange måter som et bindeledd mellom den gamle og den nye tida. Han har gjennom sin store interesse for historie vært en god støttespiller for Bagn Bygdesamling. Han er engasjert, er støttemedlem og er alltid å se på stevnene der.  

Som pensjonist har han også fått anledning til å dyrke sin interesse for trearbeid. Han har laget både kniver, boller og utskårne mangletre.  

Slektsgransking er et annet av hans mange interessefelt. Han har tegnet opp slektskart og er kommet langt tilbake i tid. Han verdretter familien høyt, og samlet for noen år tilbake ikke mindre enn 170 slektninger til slektsstevne hjemme på gården.

Han var med og stiftet Sør-Aurdal Historielag  i 1980, og han var formann i historielaget i flere år. Nå er han æresmedlem.

Gudbrand har vært fast bidragsyter til heftet ”Segn og Soge” som historielaget gir ut. Han har skrevet mange artikler, spesielt om skogbruk og tømmerfløting. Både Gudbrand og Aslaug har vært med i Odd Fellow i over 30 år. 

Gudbrand er også mangeårig medlem av Lions Club og var med og stiftet lokalavdelingen Vassfaret Lions klubb. 

Gudbrand har vært folkevalgt med mange tillitsverv i kommunen og sittet i flere nemnder. Fra 1980 til 1983 satt han i Overligningsnemnda og Skogrådet. Fra 1984 til 1987 var han jordskiftemann og så ble han jordskiftedommer i to perioder fra 1988 til 1995. Han var formann av Forliksrådet i perioden 1984 til 1987 og var i samme periode forliksmann. I perioden 1984 til 1987 var han samtidig formann av Innkvarteringsnemnda. I en periode representerte han Senterpartiet i kommunestyret.  

Han har videre hatt mange tillitsverv i Skogeierlag, Grunneierlag, Fløtningslag og Meieristyre. Så det hersker ingen tvil om at Gudbrand har lagt ned en stor innsats i lokalsamfunnet og kommunen gjennom en årrekke. 

Hvis vi går tilbake til kulturkvelden her i Begnadalen i 1983, da Einar Rustebakke ble tildelt kulturprisen, viste Gudbrand O. Waagaard film fra skogsarbeidet på 1950 og 60-tallet. Han hadde laget film fra hogst, kjøring og brøtning. Den viste de gamle teknikkene som ble brukt opp gjennom tidene.

Det var hardt arbeid å drive frem tømmeret med hest den gangen, før dagens moderne skogsmaskiner gjorde sitt inntog.

Det er viktig at historien blir bevart og formidlet videre. Det er av stor verdi for oss alle at Gudbrand har vært så interessert og har hatt tid og kapasitet til å gjøre historien tilgjengelig for etterkommerne med et eget gårdsmuseum. Samlingen han har bygd opp er av uvurderlig verdi for kommende generasjoner.  

Vi vet at det lokale kulturlivet har betydd mye for Gudbrand. Han har alltid vært flink til å støtte opp om det som skjer, og han har selv sittet i mange sentrale verv i en mannsalder.   

Vi har i år en prisvinner som har betydd mye for kulturlivet i kommunen gjennom sitt allsidige engasjement og unike historiske interesse.  

Det er en stor glede for meg å kunne tildele årets kulturpris til en så verdig prisvinner.  

Jeg har med dette den store glede og ære å be årets kulturprisvinner i Sør-Aurdal Gudbrand O Waagaard om å komme frem og motta kulturprisen.