Rapport fra Namibia
| TONE OG TORJUS KJENSRUD |
Nå har vi snart vært her ei uke og er i ferd med å bli litt mer fortrolig med byen og folket her. Det er mye som er annerledes, men også mye som er ganske likt.
Windhoek er hovedstaden i Namibia, og jeg leste en gang at det er mindre forskjeller mellom storbyene i Afrika enn det er mellom storbyene og den afrikanske landsbygda! Det tror jeg kan være tilfellet her i Namibia også. Noen store forskjeller er det såklart; HIV/Aids problematikken er stor her og, og mange barn er foreldreløse pga av dette.
Catrin og jeg skal ha en ukes opplæringsprogram på skolen vår for murerklassen. Det blir spennende å se hvor mye de kan i utgangspunktet og hva slags holdninger de har.
Et annet området det er store forskjeller, er hvordan de forholder seg til tid. I dag skulle vi ha vært med og observert i en klasse, men læreren dukka aldri opp, og vi fikk heller ikke noen beskjed om hvorfor!
Namibierne virker også å være et mye mer sosialt folkeferd enn det vi er. Her ser vi alltid folk i flokk, hele tiden er det mange sammen. Og fargene er annerledes. Landskapet er nyanser av brunt med noen få grønne innslag, mens husene og folkene har mange og sterke farger.
I helga var vi på vår første reiseutflukt. Vi dro ut til et lite viltreservat i nærheten av Windhoek; Daan Viljoen Game Park. Der leide vi oss en liten hytte rett ved et vann. Det var et rikt fugleliv der og det gikk ikke lenge før vi så en flokk bavianer og noen vortesvin oppe i lia på vei ned mot vannet. Torjus la noen peanutter på bordet utenfor hytta, og å 1-2-3 så var det en bavian på besøk. Når alt var oppspist var han ennå ikke fornøyd, han dro i dørhåndtaket og ville inn. Så vi fant fort ut av vi ikke trengte å fore dem noe mer....
På ettermiddagen/kvelden gikk vi ut i bushen (på oppmerka sti) på egenhånd, ca 1,5 km, ut til en delvis inntørka dam (det er ingen «farlige» dyr i dette området, derfor får vi lov til å gå ut på egenhånd). Der var det et yrende dyreliv; en flokk gnuer rett ved oss, kuduer, springbukk, og flere andre antiloper, zebra, vortesvin, og en slags liten "gris" som visstnok er i slekt med elefanten. Tilslutt klarte vi også å spore opp to giraffer som var på vei «inn i solnedgangen». Da gikk det også opp for oss at vi begynte å få det travelt med Ãåkomme oss tilbake. Det er så lett å glemme hvor fort det blir mørkt her. Vi fant fram til en bilvei og fikk haik tilbake til hytta våres. En fantastisk naturopplevelse for oss nordboere å være helt alene ute i bushen sammen med alle disse dyra.
Idag (mandag) startet Torjus på skolen. Han begynte i 4.de klasse, slik at han kan konsentrere seg om språk og om å bli kjent med de andre ungene. læreren hans var borte idag, så de hadde vikar. I flølge ham var det svært bråkete i klassen, men læreren var ute mesteparten av tiden. Når ho kom tilbake ble de stille. Nesten alle unntatt et par av ungene fortsatte å bråke, og da fikk de seg et rapp over armen med linjal. Torjus fikk en namibisk dollar som premie for å være stilleste barn i klassen (idag ihvertfall). Han hadde engelsk og matte. I matte hadde de prøve og han fikk alt rett, men så var det ganske enkelt også da...
Når jeg kom for å hente ham hadde de gym, og ca 60-70 unger sprang rundt på en bane. Noen sparka fotball, noen dreiv med en basketball og andre dreiv med litt av hvert. Jeg spurte hvor læreren var, men da ble jeg forklart at de hadde ikke lærer i gym!
Torjus syntes det hadde vært en bra dag og det var veldig mange unger som ville være venn med ham! - Torry, Torry my friend! ropte de i et sett ute på banen! Det er ca 8-900 elever på denne skolen (Elim Primary School) og bare svarte og fargete elever og lærere. En ganske stor overgang på flere måter fra skolen i Hedalen.
Det er håpløst å sende med bilder med denne internettforbindelsen. Jeg har lagt ut noen bilder paa Facebook for de som er interessert.