Kan vi høre
stillheten?
SVEIN ARNE NORDBY
Noen
dagers høstferie på fjellet med fantastisk vær er en flott opplevelse.
Årets høstferie går i så måte inn i historien som en av de aller beste.
Faktisk var vel været bedre enn det vi opplevde på fjellet det aller
meste av sommeren. Knallblå himmel, ingen vind, og en luft så klar at de
snødekte topper i Jotunheimen kunne sees i fjerne!
En tur rundt om på Hedalsfjellet i en slik
ramme er avstressende både sommer og vinter. Men i de siste årene er det
blitt noe som mangler – det er stadig sjeldnere at vi kan høre
stillheten! Det er mange nye lyder som ikke hører hjemme her. Noen av
disse nye lydene er lettere å akseptere enn andre. En motorsag som durer
i vei for å skaffe god ved til peiskos på vinteren, eller et
strømaggregat som på dagtid gir en lokal snekker mulighet for å
gjennomføre en standardheving på en hytte, representerer nye lyder som i
et begrenset tidsrom kan aksepteres fordi man forbinder noe positivt med
dem. Men det finnes også eksempler på tilsvarende lyder som lett kan
irritere. Og lyder som irriterer kan betegnes som ulyder – eller støy.
Støy behøver ikke være veldig kraftig for
å forårsake irritasjon. Alle med hytte på fjellet kjenner til myggen som
svirrer rundt i soverommet om natten. Lydnivået fra myggen er knapt
målbar med en følsom lydnivåmåler – men irritasjon over ødelagt søvn er
absolutt til stede! Høyesterett avsa i fjor en prinsipiell dom til
fordel for beboerne rundt Gardermoen flyplass. Det var ikke det målbare
støynivå, slik eieren Avinor hevdet, men antall forstyrrelser av den
normale aktiviteten i boligene – med tilsvarende økende irritasjon – som
ble avgjørende uavhengig om støynivået ved hver enkelt forstyrrelse var
40, 70 eller 100 dB.
Ta en tur langs veien på Teinvassåsen på
kveldtid – gjerne etter at det begynner å mørkne – og hør på den jevne
monotone duren som kommer fra stadig flere kanter. Det er
strømaggregatene som durer jevnt hele kvelden for å skaffe energi til
kraftigere belysning, TV-titting og annet. Kanskje greit nok at naboene
i vid omkrets ikke kan nyte den fullkommende stillheten for en enkelt
kveld eller to, men når den ”normale” driften av hyttene krever slike
aggregater i stadig større utstrekning, så burde dette planlegges som en
permanent teknisk installasjon som settes inn i et dertil egnet lite
kjellerbygg.
Ettersom selv de mindre, og minst
støyende, strømaggregatene avgir en støy som er høyere enn det som
tillates for tekniske installasjoner i bolig- og friluftsområder, så
burde slik permanent innbygging av aggregater for vanlig drift av hytta
være en naturlig del av hele hyttebygget. Det er ikke store byggverket
som skal til. Bladet Hytteliv har ved flere anledning gitt en
beskrivelse av egnede små byggverk. Dessverre er slik generell
innbyggning av aggregater langt fra realiteten idag, og på kveldstid kan
man fra et enkelt sted lett høre 3-4 forskjellige hytter som har sine
aggregater durende uten noen form for ekstra støydemping. Da er det ikke
lenger lett ”å høre stillheten!”
Hedda Hytter AS
har en annonse for sine lokale hyttetomter der tittelen er ”Stillheten
begynner her.” Annonsen beskriver følelsen av ”å høre sine egne tanker
og lytte til sitt eget hjerte”. Det er det sikkert mange hytteeiere som
ønsker også i de områder der tilknytning til det lokale E-verk ikke er
mulig. Paradokset blir at hvis utviklingen fortsetter som nå i de
tradisjonelle hytteområdene der moderne fasiliteter ikke er
tilgjengelige, blir det nettopp i disse områdene at stillheten må gi
tapt! Kanskje den pågående kommunale arealplanleggingen i Sør-Aurdal
kunne brukes til å vise en fremtidsrettet kommune som tar stillheten på
alvor, og som sikrer at alle fjelltomtene i Hedalen forblir unike
og spesielt attraktive hytteområder?
Sør-Aurdal kommune er i gang med revisjon
av sin kommuneplan. I utkastet til arealdelen har kommuneplanleggerne
ikke funnet det nødvendig å prioritere forslag til større utbygging av
hyttefelt på Teinvassåsen slik at fremføring av lokal E-verk strøm ville
blitt økonomisk forsvarlig. Nylig fortalte hedalen.no at den
endelige politiske behandlingen av arealdelen er utsatt.
Miljødepartementet har utgitt ”Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging” (T-1442) der det beskrives hvorledes kommunene må
forholde seg ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og
bygningsloven. Her pålegges kommunene i arealplanleggingen å finne frem
til spesielt røde og gule støyutsatte områder der det skal
legges begrensninger på utbygging. Men, retningslinjen gir også
kommunene en mulighet til på frivillig grunnlag å definere spesielle
grønne stille soner der det settes krav til hvordan området brukes,
bl.a. hvilke grenser som skal gjelde for støynivået fra tekniske
installasjoner og andre aktiviteter på dag, kveld og nattetid.
Jeg vil anbefale planleggerne og
politikerne å ta en titt på de mulighetene som retningslinje T-1442 gir
for arealplandelen i den nye kommuneplanen. Kanskje hytteområdene uten
lokal E-verk tilknytning i Sør-Aurdal om 10 år kan bli kjent som stedene
der ”du kan høre stillheten?” |