Kan vi høre stillheten?

SVEIN ARNE NORDBY

Noen dagers høstferie på fjellet med fantastisk vær er en flott opplevelse. Årets høstferie går i så måte inn i historien som en av de aller beste. Faktisk var vel været bedre enn det vi opplevde på fjellet det aller meste av sommeren. Knallblå himmel, ingen vind, og en luft så klar at de snødekte topper i Jotunheimen kunne sees i fjerne! 

En tur rundt om på Hedalsfjellet i en slik ramme er avstressende både sommer og vinter. Men i de siste årene er det blitt noe som mangler – det er stadig sjeldnere at vi kan høre stillheten! Det er mange nye lyder som ikke hører hjemme her. Noen av disse nye lydene er lettere å akseptere enn andre. En motorsag som durer i vei for å skaffe god ved til peiskos på vinteren, eller et strømaggregat som på dagtid gir en lokal snekker mulighet for å gjennomføre en standardheving på en hytte, representerer nye lyder som i et begrenset tidsrom kan aksepteres fordi man forbinder noe positivt med dem. Men det finnes også eksempler på tilsvarende lyder som lett kan irritere. Og lyder som irriterer kan betegnes som ulyder – eller støy. 

Støy behøver ikke være veldig kraftig for å forårsake irritasjon. Alle med hytte på fjellet kjenner til myggen som svirrer rundt i soverommet om natten. Lydnivået fra myggen er knapt målbar med en følsom lydnivåmåler – men irritasjon over ødelagt søvn er absolutt til stede! Høyesterett avsa i fjor en prinsipiell dom til fordel for beboerne rundt Gardermoen flyplass. Det var ikke det målbare støynivå, slik eieren Avinor hevdet, men antall forstyrrelser av den normale aktiviteten i boligene – med tilsvarende økende irritasjon – som ble avgjørende uavhengig om støynivået ved hver enkelt forstyrrelse var 40, 70 eller 100 dB. 

Ta en tur langs veien på Teinvassåsen på kveldtid – gjerne etter at det begynner å mørkne – og hør på den jevne monotone duren som kommer fra stadig flere kanter. Det er strømaggregatene som durer jevnt hele kvelden for å skaffe energi til kraftigere belysning, TV-titting og annet. Kanskje greit nok at naboene i vid omkrets ikke kan nyte den fullkommende stillheten for en enkelt kveld eller to, men når den ”normale” driften av hyttene krever slike aggregater i stadig større utstrekning, så burde dette planlegges som en permanent teknisk installasjon som settes inn i et dertil egnet lite kjellerbygg. 

Ettersom selv de mindre, og minst støyende, strømaggregatene avgir en støy som er høyere enn det som tillates for tekniske installasjoner i bolig- og friluftsområder, så burde slik permanent innbygging av aggregater for vanlig drift av hytta være en naturlig del av hele hyttebygget. Det er ikke store byggverket som skal til. Bladet Hytteliv har ved flere anledning gitt en beskrivelse av egnede små byggverk. Dessverre er slik generell innbyggning av aggregater langt fra realiteten idag, og på kveldstid kan man fra et enkelt sted lett høre 3-4 forskjellige hytter som har sine aggregater durende uten noen form for ekstra støydemping. Da er det ikke lenger lett ”å høre stillheten!” 

Hedda Hytter AS har en annonse for sine lokale hyttetomter der tittelen er ”Stillheten begynner her.” Annonsen beskriver følelsen av ”å høre sine egne tanker og lytte til sitt eget hjerte”. Det er det sikkert mange hytteeiere som ønsker også i de områder der tilknytning til det lokale E-verk ikke er mulig. Paradokset blir at hvis utviklingen fortsetter som nå i de tradisjonelle hytteområdene der moderne fasiliteter ikke er tilgjengelige, blir det nettopp i disse områdene at stillheten må gi tapt! Kanskje den pågående kommunale arealplanleggingen i Sør-Aurdal kunne brukes til å vise en fremtidsrettet kommune som tar stillheten på alvor, og som sikrer at alle fjelltomtene i Hedalen forblir unike og spesielt attraktive hytteområder? 

Sør-Aurdal kommune er i gang med revisjon av sin kommuneplan. I utkastet til arealdelen har kommuneplanleggerne ikke funnet det nødvendig å prioritere forslag til større utbygging av hyttefelt på Teinvassåsen slik at fremføring av lokal E-verk strøm ville blitt økonomisk forsvarlig. Nylig fortalte hedalen.no at den endelige politiske behandlingen av arealdelen er utsatt. Miljødepartementet har utgitt ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442) der det beskrives hvorledes kommunene må forholde seg ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Her pålegges kommunene i arealplanleggingen å finne frem til spesielt røde og gule støyutsatte områder der det skal legges begrensninger på utbygging. Men, retningslinjen gir også kommunene en mulighet til på frivillig grunnlag å definere spesielle grønne stille soner der det settes krav til hvordan området brukes, bl.a. hvilke grenser som skal gjelde for støynivået fra tekniske installasjoner og andre aktiviteter på dag, kveld og nattetid. 

Jeg vil anbefale planleggerne og politikerne å ta en titt på de mulighetene som retningslinje T-1442 gir for arealplandelen i den nye kommuneplanen. Kanskje hytteområdene uten lokal E-verk tilknytning i Sør-Aurdal om 10 år kan bli kjent som stedene der ”du kan høre stillheten?”