 |
Utrolig at vi overlevde!
MIRIAM BULBRANDSEN
Vi
som vokste opp på 50, 60, 70 og første del av 80 tallet skulle etter
dagens lovgivere og byråkrater ikke ha overlevd…Som små sov vi i vugger
og barnesenger malt med blybasert maling. Lekene våre var fulle av
farlige stoffer ingen kunne navnet på.
Det fantes ingen sikring på medisinskap og vaskemiddelflasker heller
ikke på skuffer med skarpe kniver eller skap med spennende innhold.
Bilene var uten barneseter og airbag , men vi satt på og kom frem. Vi
lærte oss og sykle uten hjelm eller annen beskyttelse.Om sommeren fikk
vi gjerne lov til å sitte bak på et høylass eller en traktorhenger til
glede og fornøyelse.
Tenk vi drakk vann fra bekken eller hageslangen. Skrekk og gru, ikke noe
vann på flaske. Noen ganger fikk vi dele en flaske brus og vi drakk da
fra samme flaske, uten at vi fikk farlige sykdommer av det.
Vi spiste brød med smør på og fikk saft med sukker i , men ble ikke
overvektige av det. Kanskje fordi vi var ute og lekte ??Om sommeren var
skogen full av ”indianere” og cowboyer ” på den tiden. Om vinteren var
akebakkene fulle av unger og snøborger ved et hvert hus. Nå er skogen
utryddet for indianere og akebakkene tomme… Og når vi var ute og lekte
hele dagen eller overnattet i telt hos naboen, kunne ingen få tak i oss,
ingen mobiltelefon. Utrolig !!!
Vi hadde ikke playstation, Nintendo eller TV spill , ikke 99 kanaler på
TV, ingen DVD filmer, MP3 spillere, mobiltelefoner eller PC er med
internett. Vi hadde venner!!
Det er klart vi falt ned fra trærne og slo oss kanskje fordi grusen
under ikke var EU-godkjent. Vi skar oss, brakk ben og armer, slo ut noen
tenner men utrolig nok ble ingen saksøkt av den grunn, verken skoler
eller barnehager. Det var uhell og vi hadde skylden selv.
Vi fant på leker med pinner og stein. Tror også vi spiste mark. Til
tross hørte vi aldri om øyne som falt ut eller at marken overlevde inni
noen for alltid.
Noen ganger kjedet vi oss til vi fant på noe å gjøre selv. Vi kunne gå
på besøk til hverandre uten å avtale på forhånd og det var greit . Det
var alltid plass til en ekstra ved middagsbordene.
Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar. Vi lærte å forholde oss til
det alt sammen -
OG VI OVERLEVDE !!!!!
Miriam
Vokst opp i Hedalen på 70 og 80 tallet