Skoletur til Hedalsmølla

Elever og lærere på 5. -7. trinn ved Hedalen skole hadde en flott utflukt til Hedalsmølla den 11.09.07. Vi trasket i vei langs gamlevegen like etter skolestart og endte opp nær mølla etter snaut en times spasertur. Da smakte det med en pust i bakken og litt drikke.

Første del av dagen benyttet vi til å bli bedre kjent med naturen, og vi høstet av det den hadde å by på. Vi sanket både sopp og tyttebær, og noen elever lagde i stand et varmt måltid til resten av gruppa. Det ble et riktig fargerikt måltid, og forbausende mange skeptiske elever smakte på både fåresopp og piggsopp.

Etter ei god matpause fikk vi besøk av Kari Halldis Brenden. Hun ga oss først en historisk innføring om mølla, og tok oss deretter med på en guidet tur i området.

Først gikk vi en tur opp til dammen som ligger nord for mølla. For å komme dit gikk vi en sti langs renna som førte vannet fra dammen og ned til mølla. Renna er både bred og dyp, og den er godt synlig selv om vegetasjonen gjør sitt for å skjule den. Denne renna ble, ifølge Kari Halldis, i sin tid gravd opp med handmakt.

Her ser vi det som er igjen av demningen.

Neste stoppested er under mølla. Her ser vi det som er igjen av kvennkallen. Dette var selve motoren i mølla, og vi skjønner at det måtte sterke krefter til for å få denne til å gå rundt.

Nå har vi kommet inn i mølla, og her befinner møllesteinene seg. De to steinene har forskjellig vekt og ligger oppå hverandre. Den tyngste kan veie ca. 1000 kg. Under malingen roterte den ene steinen rundt mens den andre lå i ro. Vi kan også tenke oss hvordan kornet kom strømmende ovenfra og ned og ble malt mellom disse to store steinene.

Dette er en maskin som renser kornet før det males. En kanal laget av tremateriale går fra denne maskinen og videre ut gjennom veggen på selve møllehuset. Kari Halldis antar at det er i denne kanalen at ”søpla” havner.

Her ser vi toppen på rensemaskinen.

Kari Halldis forklarer flere detaljer om mølla til interesserte tilhørere.

På denne vekta ble kornet veid før det gikk videre i prosessen.

Til slutt tok vi en titt inn i møllerens rom. Her var det mye spennende. Det så nesten ut som om han akkurat hadde spist et måltid. Men hvorfor var gardinene så fillete? Det var noe spøkelsesaktig ved dette rommet. Når det i tillegg var litt skeive og gyngende gulv, så satte dette fantasien i sving hos noen av elevene. Noen mente også å ha sett at gardinene rørte på seg…

Nå har vi fått en smakebit fra lokalhistorien vår, og vi har sett mange eksempler på kraftoverføringer. Dette er nyttig lærdom å ta med seg videre i skolesammenheng.

Det er umulig å huske alt som Kari Halldis fortalte oss, men det skulle ikke forundre meg om det blir flere anledninger til å friske opp kunnskapene våre……….. En stor takk til Kari Halldis som sporty stilte opp, svarte på spørsmål og delte sine kunnskaper med oss.