Mølla ved Hedalselva

Mølla ved Hedalselva har hatt ulike eiere og ulike navn gjennom tidene – kanskje på bakgrunn av hvem som har eiet mølla eller hvem som har vært møller.

I protokoller og papirer finner vi b.la. Kvenna, Kvenna ved Hedalselva, Husetmølla, Mølla nord for Nerby, Hedalsmølla. Hva som er mest riktig, veit vi ikke. En ting er sikkert, og det er at mest hele Hedalen fikk malt korn på denne store mølla. Styret for Bautahaugen har derfor brukt navnet Hedalsmølla.

Mølla har stort sett alt inventar / utstyr som skal til for å male korn. Men her kreves en større restaurering/ overhaling av alt teknisk utstyr før det lar seg gjøre å få kvennkallen og alle reimene til det tekniske utstyret til å fungere igjen. Den siste mølleren og eieren, Johan Gjermundsplass, sluttet å male korn her midt på 1960- tallet. I 1978 testamenterte han mølla til Bautahaugen.

Fra mølla og nordover er det en dyp og bred håndgravd kanal. Denne ble gravd for hand av Gudbrand E. Lia. Kanalen fører til en spesiell dam, som en fortsatt kan se rester av i Hedalselva. Dammen ble satt når korn skulle males.

Mølla ble bygget av Gudbrand E Lia i 1904. Han var eier og møller fram til 1918 da han solgte den til Nils Huset den eldre. Nils dreiv mølla sammen med sønnen med samme navn som tok over etter hvert. Nils solgte til Johan Gjermundsplass ( Smeplassen) i 1946.

For en del års siden var Martin Bakke på Øverby med i styret for Bautahaugen. Han la da ned mye arbeide for å sikre mølla da den holdt på å reise. Selve huset ble jekket opp og mange store impregnerte stolper ble satt ned fra selve mølla og til berget under. Den nedre delen av mølla fikk et solid og godt fundament. Martin sto også for å legge solid gulv i første etg. i mølla, da det nærmest var farlig å gå inn uten å trå igjennom gulvet. Alt dette var et stort arbeide.

Mølla er et flott kulturminne og ligger i naturskjønne omgivelser ved fossen. Mølla betydde svært mye for folket i hele Hedalen. Men hvordan skal vi makte å sette mølla i stand igjen slik at den oppvoksende slekt kan se og ta del i hvordan kornet blir malt til mjøl? Kanskje kan det bli dyrka såpass mye korn i Hedalen at det kan males og kokes vassgraut som kan serveres på en årlig bygdedag?

Elling Fekjær
Styreleder