Lykken er...

GRETE SKOGLY

Forskning viser at i år 2000 var depresjon den 4. største helsebelastning i den vestlige verden når man ser fysiske og psykiske lidelser under ett. Men det er ikke det verste; prognosen viser at i 2020 vil depresjon være på 2. plass i samme rangering. Det betyr med andre ord at depresjon er et økende problem i vår del av verden.

Det som kommer videre, er ikke forskningsbasert, men høyst private refleksjoner over hvordan samfunnet kan påvirke oss på en slik måte at livet kan oppleves depressivt.

Hvorfor er det slik at depresjon er et økende problem? tenker jeg. Har ikke vi det bra som bor i den vestlige verden? De fleste av oss har god økonomi og dermed stor materiell velstand. Vi har frihet til å kjøpe det vi vil når vi vil. Kanskje vi har for god råd, for barn får alt de trenger og alt de ønsker seg fra de er små (slik at de i ung alder ikke vet hva de kan tenke seg i bursdagsgave).

Vi har høy grad av behovstilfredsstillelse materielt sett. Så det er vel ikke det som først og fremst gjør oss deprimert!?

”Da lykkeliten kom til verden” er en sang som vekker gode minner fra svunnet barndom. Under normale omstendigheter skal barn være sentrum for voksnes oppmerksomhet, og leve bekymringsløst og harmonisk. Barn har av den grunn en genuin evne til å glede seg over enkle ting, og derfor all grunn til å smile bredt titt og ofte.

Hva skjer så videre? Jo, vi blir voksne og med det blir livet mer alvorlig. Ansvarsbyrde og bekymringer øker. Samtidig synes lykkefølelsen å være dalende sammenlignet med tidligere. Livet blir rett og slett mer alvorlig, og for mange blir den enkle gleden vi hadde som barn, fjernere! Det som er enda mer skremmende, er at barn i større grad enn tidligere opplever det på samme måte. På radioen her om dagen hørte jeg at i Tyskland vurderer de å innføre et nytt fag i skolen, nemlig lykke. Der viser en undersøkelse at barn er like ulykkelige på skolen som i tannlegestolen……

Dagens samfunn er blitt et komplisert og krevende system å forholde seg til. Det er stadig under utvikling, og man kan stille seg følgende spørsmål; når blir det bra nok? Ikke alle syns det er like spennende å leve i et samfunn det er vanskelig å få oversikt over. Vi er utstyrt med ulike ressurser og interesser. I dagens samfunn er det ikke uvanlig å føle seg litt dum og ubrukelig til tider om man ikke følger med. Kravene er større enn tidligere. Etter min oppfatning kan det gjenspeiles på flere ulike områder.

Offentlige etater skifter navn så raskt at selv ansatte ikke alltid klarer å følge med. Logoer skiftes ut i rasende fart, og trykksverten er knapt nok tørr før en ny omorganisering skaper behov for ny logo. Da er det ikke lett for den som skal finne rett telefonnummer. Usikkerheten melder seg raskt; hva heter de nå da, mon tro?

Ringer man en etat fordi man lurer på noe, treffer man ofte en telefonsvarer med ørten valgalternativer. Eller du kan få beskjed om å ”gå inn på vår nettside.” Hva med de som ikke har PC (ja, for det finnes faktisk!). Følelsen av å være dum fordi man ikke er oppdatert på alle tekniske hjelpemidler kan være uunngåelig! Jeg tør påstå at det er god mentalhygiene å kunne snakke med folk når du trenger et svar.

PC er kjekt å ha. Der finner man kunnskap om absolutt alt, både seriøst og useriøst. Men, hvem og hva skal man skal tro på? Kunnskapsflyten kan forvirre både den ene og den andre. I dag fikk jeg forresten beskjed via mail at jeg kan miste studieretten på høyskolen i Oslo fordi jeg ikke har betalt semesteravgift for høsten. Regninger kommer ikke alltid i posten lenger. Du må inn på studentnettet for å registrere deg, og det er selvsagt et annet område enn det jeg til vanlig bruker i studiesammenheng!

Mye kan gå en hus forbi uten at en egentlig vil det. De som ikke har PC, har enten valgt det bevisst, eller de tror kanskje de ikke er i stand til å lære seg å bruke den. Hvordan føles det, når hele verden er opptatt av nettet? Hvordan er det å leve uten? Kan man lett føle seg litt tilsidesatt siden mye som skjer i lokalsamfunnet i stor grad går via nettet?

Mobiltelefonen har også kommet for å bli. Men ikke alle ser at de har behov for den. Samtidig kommer det sterke formaninger om at du bør ha det. Når du først har fått en forventes det at du skal være tilgjengelig hele tiden. Og er du ikke det må du forsvare hvorfor du er så vanskelig å få tak i.

Dette er bare noen eksempler fra vår tekniske hverdag. Det er ikke det at jeg tror dette alene forårsaker depresjon og mangel på lykkefølelse, men for noen kan det være en medvirkende årsak. Man skal jo helst følge med i tiden, og det er vel og bra med utvikling. Samtidig skjer det så raskt, og mange opplever samfunnet mye mer uoversiktlig enn tidligere. Valgfriheten er redusert, og det er vanskeligere å gå i eget tempo. Det utfordrer igjen vår selvstendighet og opplevelse av å kontrollere eget liv, som igjen er grunnleggende for et godt selvbilde. Opplevelse av at noe er meningsfylt er viktig. Uten den kan veien til depressivitet være kort.

For å bli mer lykkelig tror jeg det å være litt ”kjerringa mot strømmen” er sunt. Å holde på valgfrihet og selvstendighet uten at man skal føle seg mislykket er viktig. Vi kan ikke påvirke alt i samfunnet. Noe må vi leve med, men å leve enklere er et valg vi har. Det kan f. eks være å:

• slå av alle tekniske apparater innimellom. Kjenn etter hvordan du har det da.

• oppsøk naturen oftere. Bruk sansene og kjenn alt godt den har å tilby.

• reduser materielle innkjøp. Vurder nøye det du tror du har behov for. La være å kjøpe klær til deg selv et helt år. Kanskje du egentlig har så det rekker?

• spare til noe du trenger kan oppleves som meningsfylt. Da har man et prosjekt å se fram til (og har man for mye penger kan man sette av et månedlig sparebeløp og late som man er litt fattig!)

• kvitte seg med noe av overfloden. Personlig oppleves det meningsfylt å pakke bort ting som egentlig ikke brukes til noe.

• ikke spise festmat hele uka. Det er noe eget ved å se fram til god mat i helga.

• still mindre krav til deg selv og andre. Vær mer sosial for da får du mer bekreftelse på at du egentlig er veldig grei.
  
  Lykke til med å bli mer lykkelig!