Svar på interpellasjon fra Nes Ap om Vassfarvegen
Nes kommunestyre, 6. september 2007
Som underlag for svar knyttet til interpellasjonen, kan det være nyttig å gå gjennom litt fakta om saken siden den oppsto i 2002. Jeg har derfor tatt ut litt fra ordførers prosesskriv til Høyesterett da saken var oppe til behandling der, og supplert med noen nye opplysninger der det er skjedd ting siden saken var i rettssystemet
Fakta om vegen
Strekningen fra Nes i Ådal til Nesbyen er totalt ca 71 km lang, fordelt slik:
- Nes i Ådal- Hedalen kirke 27 km riksveg (av dette vel halvparten i Ringerike)
- Hedalen kirke- Åsli 7 km fylkesveg
- Åsli- Åsliseter 8.2 km kommunal veg
- Åsliseter- fylkesgrense 4.8 km privat veg
- fylkesgrense- Nesbyen 24 km kommunal veg
Mens hele strekningen på Buskerudsiden er kommunal veg, er det altså alle sorter veg på Opplandsiden, både riksveg, fylkesveg, kommunal veg og privat veg! Dette kompliserer bildet når man ser strekningen under ett. Strekningen Åsli- fylkesgrensa, dvs de nærmeste 13 km til grensa, benevnes som Teinvassåsvegen.
Litt historikk
Gjennomgangsvegen fra Hedalen til Nesbyen var en realitet på slutten av 1950-tallet. I 1970- og 80-årene pågikk årlige samarbeidsmøter mellom vegstyrene og kommunene på begge sider. Hele tiden har sentrale momenter vært vegens betydning for næring, reiseliv/turisme og ikke minst som beredskapsvei.
Det forelå i sin tid vedtak om at Teinvassåsvegen skulle bli fylkesveg. Utbyggingen startet, men i 1986 var det slutt, og Oppland fylke vedtok å nedklassifisere vegen.
Den private vegen på Buskerudsiden ble kommunal veg i 1995, etter at Nes kommune hadde overtatt parsellene etter hvert som de sto ferdige og var utbygd til fylkesvegstandard. Overtagelsen skjedde slik:
Nesbyen- Trytetjern 4.5 km overtatt 1973
Trytetjern- Todalsdammen 3.0 km overtatt 1982
Todalsdammen- Todalen 1.5 km overtatt 1984
Todalsdammen- Tjernsettjern 4.2 km overtatt 1987
Tjernsettjern- Vangsbekken (fylkesgrensen) 10.2 km overtatt 1991
Fra 1991 til 1995 arbeidet vegstyret med sluttfinansieringen av vegen, da den skulle være gjeldfri når kommunen overtok. Vegen ble dermed kommunal fra 1.1.1996.
I dokumentene i saken kommer det ved mange anledninger frem at målet var fylkesvegstandard, slik at fylkene senere kunne overta vegen. Dette var et felles mål både for grunneierne og kommunen, og ikke et ensidig krav fra kommunen. Rettssakene har hatt stort fokus på hvem som satte krav om en slik standard. Grunneierne har gjort et poeng ut av at de ikke hadde hatt behov for en veg av såpass standard om de selv skulle bli sittende med ansvaret.
Økonomi
Helt siden utbyggingen av Vassfarvegen kom i gang, og de forskjellige parsellene ble overtatt, har kommunen dekket mye av kostnadene ved opparbeidelsen. Dette skjedde bl.a ved årlige kommunale tilskudd på mellom kr 115 000 og kr 165 000 i perioden 1985-1995. I tillegg fikk kommunen utgifter til vedlikehold etter hvert som de forskjellige parsellene sto ferdig. Kommunen bekostet også en del planlegging, stikking med mer.
Årlige inntekter på bomavgift var eksempelvis kr 120 000.- i 1987 og kr 148 000.- i 1992.
Det ble begjært skjønn i 1988, da kommunen krevde at grunneierne skulle bidra med kr 1 mill for å få vegen ferdig. Dette medførte en utgift pr hytte på ca 4500.-, og det ble også krevd inn for støler og skogseiendommer.
Kommunen tok også på seg store utgifter i forbindelse med ny veg opp Austebakkene i 1992 og 1994, der det ble investert vel 2.7 mill kr. I tillegg kom det 1 mill kr senere til asfaltering. Det er også brukt kr 300 000 på fremføring av strøm til Trytetjern, som muliggjør oppsetting av elektronisk bom der. Disse tingene var ikke forhold som ble omfattet av rettssakene, men viser kommunens vilje til å satse på Vassfarvegen
Det er stilt spørsmålstegn ved hvordan kommunestyret kunne tallfeste en innsparing på kr 400 000 ved nedlegging av Vassfarvegen.
I kommunens budsjett for 2004 var det satt opp kr 938 000 (netto) til sommervedlikehold og kr 1 114 000 (netto) til vintervedlikehold, totalt kr 2 053 000 (netto) til samlet vedlikehold. Kommunen har ca 125 km kommunal veg, Vassfarvegen på 24 km vil da utgjøre ca 1/5 av kommunevegnettet i kommunen. På samme måte er det da regnet at 1/5 av vegbudsjettet hører til Vassfarvegen.
Der har vært hevdet at det aldri har vært slike utgifter på vegen, og at det aldri er sendt inn regning på mer enn ca 130 000 kr for vedlikeholdet av vegen siden kommunen overtok.
Fra enhetsleder Tor Dalevold har jeg fått følgende oppstilling:
Brøyting, strøing, høvling og grusing, i snitt brukt i størrelsesorden kr. 125.000.
Salting kr. 25.000
Egne mannskapers innsats, ca. 1/4 netto årsverk, kr. 235 x 425 t, kr. 100.000
Bruk av egen maskinpark, kr. 200 x 250t, kr. 50.000
Sum gjennomsnittskostnader pr. år med lett vedlikeholdsgrusing: kr 300 000.-
Da er ikke administrasjonskostnader og andre mer indirekte kostnader tatt med.
Dersom man skal ha som mål å oppgradere vegen til opprinnelig standard igjen, bør vel vedlikeholdskostnadene opp på kr 500.000 en del år framover.
Kommunestyrets opprinnelige vedtak om nedlegging
I Nes kommunestyres budsjettbehandling 12.12.02 ble det vedtatt en innsparing på kr
400 000 ved omklassifisering av kommunale veger, spesifisert som den del av Vassfarvegen som ligger i Nes.
Vedtaket skjedde på nokså kort varsel av følgende årsaker:
Kommunen har en budsjettprosess der rammene for neste fire år legges i juni, og der endelig budsjett for neste år og økonomiplan for de neste fire år vedtas i desember.
Vanligvis gis det signaler ved junibehandlingen om viktige saker/innsparinger/endringer som da utredes frem til endelig vedtak i desember. Som eksempel skjedde dette i 2006 med spørsmålet om utvidet eiendomsskatt. På denne måte får kommunestyret ”luftet” saken et halvt års tid før endelig vedtak fattes. Dette burde optimalt sett også vært saksgangen mht Vassfarvegen, men lot seg ikke gjennomføre i 2002 av grunner nevnt i neste avsnitt.
I 2002 slet nemlig Nes kommune voldsomt med økonomien. Regnskapet for 2001 var lagt frem med et underskudd på kr 3.6 mill. I forbindelse med junibehandlingen ble det arbeidet frem og vedtatt innsparinger i neste års budsjett på 4.2 mill kr. Da vi så kom til desember, og statsbudsjettet var lagt frem, så vi at det var behov for ytterligere nedskjæring på ca kr 5.4 mill. Denne situasjonen krevde mye arbeid både administrativt og politisk, og det ble behov for å utsette møtet i teknisk utvalg (og andre hovedutvalg) for å arbeide med økonomien, ikke minst for å få frem forslag om innsparinger. Resultatet av dette var budsjettmøter i Teknisk utvalg 19.11.02, formannskapet 26. og 27.11.02 og kommunestyret 12.12.02. Og det var på budsjettmøtet i Teknisk utvalg 19.11.02 at forslaget om å legge ned Vassfarvegen kom opp for aller første gang, som ett av mange innsparingsforslag.
Ut fra datoene ser vi at det gikk under en måned fra nedlegging var foreslått, til det var vedtatt i kommunestyret, men dette skyldtes altså at vi var inne i et år med meget store økonomiske utfordringer.
Reaksjoner, videre arbeid
Vedtaket skapte naturlig nok en del reaksjoner fra hytteeiere, grunneiere, vegstyrer med mer, og kommunestyret vedtok derfor i møte 16.01.03 å be Teknisk utvalg sette ned en gruppe bestående av grunneiere i Nes og aktuelle parter fra Sør-Aurdal. Gruppas mandat var å arbeide frem alternative forslag til fortsatt drift av Vassfarvegen med besparelse for kommunen. Gruppa fikk frist frem til 01.03.03 med å komme med forslag for videre behandling i Teknisk utvalg 25.03.03.
Teknisk utvalg oppnevnte Grethe Haug som representant for kommunen. Arild Skaret ble oppnevnt som representant fra grunneierne, og Sør-Aurdal stilte med ordfører Knut Torgersen og tre til. Ordfører Audun Aasheim fra Nes ble oppnevnt som gruppas sekretær.
Gruppa hadde ett møte, og representanter fra gruppa var i møte hos vegdirektør Olav Søfteland.
Det nyvalgte kommunestyret (etter valget i september 2003) gjentok vedtaket ved behandlingen av budsjettet for 2004 i desember 2003. I kommunestyret i januar 2004 ble det så vedtatt å utsette iverksettelsen til 01.08.04 for å gi grunneierne bedre tid til forberedelsene.
Ut fra det arbeidet som ble nedlagt etter kommunestyrets vedtak, syntes det bare å være to utveier som konklusjon på oppdraget fra Teknisk utvalg:
1: Beholde vegen som en kommunal veg
2: Gjøre den om til en privat veg med et vegstyre og finansiert med bom
Vegøkonomi
Det ble som tidligere nevnt tatt inn kr 120 000 i bompenger i 1987, og kr 148 000 i 1992. Dette ble fordelt 80 % på Nes og 20 % på Sør-Aurdal.
Disse inntektene kan med økning i trafikken siden da, samt inflasjonsjustert økning i bomavgiften antageligvis minst dobles i dag. Setter man opp automatbom er det også en erfaring at man får 40-50 % mer inn enn ved en selvbetjent bom. Potensialet for bominntektene om man setter opp igjen en bom i dag, antas derfor å være minst 250 000 kr, med et betydelig større potensiale om man kan få en automatbom.
Vegen Gol- Bagn over Søråsen tar til sammenligning inn ca 600 000 kr på Valdressiden, samt ca 300 000 kr på Golsiden, altså totalt hele 900 000 kr. Med dette som erfaring ser man noe av potensialet for en privat bomveg der det er trafikk.
Det ble avklart gjennom samtaler med Vegvesen, Vegdirektorat og andre vegstyrer at det ikke var mulig å sette opp bom på en kommunal veg. Skulle man få inntekter på vegen, måtte den overdras til private og drives av et vegstyre. Kommunen har selvsagt anledning til å gå inn med tilskudd, men ikke så mye at vegen åpenbar fortsatt er kommunal.
Endret status
På møtet hos vegdirektør Olav Søfteland i 2003 tok gruppa opp spørsmålet om mulig endret status for vegen. Siden det har ligget sterke føringer på vegutbyggingen på begge sider av grensa om at vegen skulle/kunne få status som fylkesveg, ble dette tatt opp. Det ble også vist til beredskapsmessige hensyn, noe som ble anskueliggjort da vi opplevde ras på riksvei 7 i 1999, og veien ble stengt i 11 dager. Vassfarvegen ble da brukt som omkjøringsveg.
Vegdirektøren ga følgende råd for videre arbeid:
- status som riksveg er ikke aktuelt for Vassfarvegen
- med dagens bevilgninger har man ikke råd til å opprettholde veger i beredskapssammenheng
- det har foregått utredninger om tonivåsystem på vegnettet i Norge. Denne saken er pr. dato lagt til side, men bør tas med i betraktningen når man vurderer vegens videre skjebne
- gruppa bør kontakte fylket på begge sidene av grensa for å lufte mulighetene for, på kortere eller lengre sikt, å få vegen omklassifisert til fylkesveg. Blir det antydet at det er muligheter for dette, vil det selvsagt være lite taktisk og et meget dårlig signal å nedlegge vegen som kommunal veg nå.
Etter dette ble det tatt kontakt med Buskerud fylke for å få et møte om saken, og se om de på noen måte kunne være med og ta ansvar for vegen. Dette tok dessverre lang tid og medførte ikke særlige avklaringer. I svaret var konklusjonen at de kunne være villig til å ”bytte” en fylkesveg med en annen, men at det ellers var meget liten sjanse for at fylket kan bidra med sine begrensede fylkesvegressurser.
I senere samtaler med fylkesordfører Tor Ottar Karlsen, ble det gitt signal om at Fylket kunne være med og bidra til oppsetting av en automatbom i et samarbeid med grunneierne og kommunen, hvis kommunestyrets vedtak om nedlegging ble det endelige.
Dette ble ikke tatt opp i nemnda som ble oppnevnt i 2003, da den kun hadde ett møte innledningsvis, men ordfører har ikke registrert at det ble foreslått andre løsninger i prosessen, heller ikke fra motparten under de tre rundene i rettssaken.
Fylkesordførerne i Buskerud og Oppland engasjerte underveis i prosessen selskapet Prevista AS til å utrede saken, og hadde et møte med ordførerne i Nes og Sør-Aurdal 19.05.04. Fylkesordførerne ville da sette i gang en enkel utredning for å se på alternativer for fremtidig organisering. Dette resulterte i en rapport av 05.07.04 om ”Alternativer til fremtidig organisering/ansvar for vegstrekningen Teinevassåsen- Nesbyen.” Konklusjonene der er nøyaktig som tidligere nevnt under alternativ 1 og 2: Kommunal veg, eller privat veg med vegstyre og bom.
Forsøk på dialog
Det ble gjort flere forsøk på å komme i dialog med motparten før saken skulle i Tingretten i september 2004.
Det ble først invitert til åpent møte 07.01.04, der det kun møtte to grunneiere.
Nes Formannskap drøftet så saken i møte 18.02.04. Det ble enighet om å ta kontakt med tidligere vegstyreleder Arild Skaret og forespørre om et uformelt møte mellom to-tre politikere og to-tre grunneiere.
Dagen etter, 19.02.04, ringte ordfører Arild Skaret og forespurte om et uformelt møte. Ordfører sa at kommunen ikke hadde fått anledning til å komme med forslag/innspill som kunne løst saken, og viste til det planlagte møtet første uka i januar, der det bare kom to personer. Kommunen ville gjerne ha innspill på hva grunneierne forventet for å ta over vegen. Arild Skaret ville sjekke med de andre og gi tilbakemelding.
23.02.04 kom så tilbakemelding fra Arild Skaret: Det var ikke interesse blant grunneierne for å møte kommunen, og dette var avklart med advokaten.
Når det nå, tre år etter, etterlyses initiativ fra kommunen opp mot grunneierne for å komme i dialog, så prøvde altså kommunen på dette tidlig i prosessen. Det er nå etablert et interimsstyre, og alle de syv som representerte motparten under rettssakene er med der, så det er noe underlig at de samme syv ikke kunne møtt kommunen verken i 2004 eller senere.
Tatt ansvaret videre
Nes kommune tapte som kjent saken i Tingretten, og formannskapet vedtok å anke saken til Lagmannsretten. Kommunen har fortsatt å ta ansvar for vegen, også etter at kommunen vant saken i Lagmannsretten iht dommen avgitt i september 2006. Etter dette ville brøyting og vedlikehold av vegen opphørt 01.01.07, da kommunen ikke hadde bevilget midler til vegen lenger enn ut året.
Nes kommunestyre så imidlertid at det er viktig å holde vegen oppe til endelig dom forelå, og vedtok derfor følgende som en del av budsjettet for 2007:
”Nes kommunestyre ser viktigheten av at Vassfarvegen holdes åpen i påvente av endelig dom i rettssystemet og etablering av privat vegstyre, og bevilger derfor 100 000 kr for brøyting vinteren 2006-2007. Ordfører bes kontakte de grunneiere som representerte motparten under rettssakene for igjen å invitere til dialog om det konkrete arbeid med etablering av et privat vegstyre.”
Ordfører rettet derfor en henvendelse i brev av 11.12.06 til de syv som representerte motparten under rettssaken, med følgende spørsmål som del av brevet:
”Dette vedtaket viser kommunens vilje til å få til en løsning i denne saken, men det avhenger av at også motparten er villig til å komme i dialog og se hva vi sammen kan få til.
Vi ber derfor om tilbakemelding på om det er interesse for et møte så snart som mulig, for å drøfte mulighetene for samarbeid videre i denne sak.”
Kommunen fikk så svar fra motpartens advokat at ingen av disse hadde myndighet til å møte for alle grunneierne, og noe møte med mulighet for å komme i dialog var derfor heller ikke denne gangen mulig å avholde.
Slik sto saken da den gikk til Høyesterett, i april 2007. Her fikk kommunen medhold i at vegen kunne nedlegges som kommunal veg..
Behandling etter avgjørelsen i Høyesterett
Nes formannskap ba de som hadde representert rettighetshaverne under rettssaken inn til møte 15.05.07.
Formannskapet la frem følgende tilbud fra kommunen:
- Kommunen og Buskerud Fylkeskommune bekoster oppsetting av automatbom innom Trytetjern (dit hvor det er ført frem strøm)
- Kommunen gir et engangstilskudd på kr 200 000.- til disposisjon for det nye vegstyret i oppstarten
- Kommunen vil vurdere et ytterligere engangstilskudd etter tre års erfaring med drift av vegen som privat veg.
- Grunneierne som representerte motparten under rettssakene deltar i en prosess med å innkalle til en konstituerende generalforsamling. Kommunen påtar seg å bekoste utsending av innkalling til denne.
Forutsetningene for tilbudet er at bomvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel som før.
Rettighetshaverne tok et lite møte, og konkluderte deretter at de ikke var interessert i å være med og innkalle til generalforsamling. De understreket også at de ikke hadde hjemmel til å representere andre enn seg selv på dette møtet.
Dette tilbudet ble derfor sendt pr post til alle de ca 320 rettighetshaverne langs vegen.
Sterke reaksjoner
Sommeren 2007 begynte det å så for alvor å komme reaksjoner på avgjørelsen i Høyesterett, og det har den siste tiden vært meget høy temperatur i debatten. Hytteeiere, næringsliv og lokalpolitikere, både de som var med på ett eller begge vedtakene i kommunestyret og de som ikke var det, har reagert.
En gruppe rettighetshavere sendte samtidig med kommunens tilbud ut en spørreundersøkelse til sine om hva som nå var ønskelig å gjøre videre, med svarfrist 30.07.07. Det ble antydet tre løsninger:
- Stenge vegen fysisk på fylkesgrensen ved å grave den over, og sette opp låst bom ved Trytetjern
- Sette opp låst bom på fylkesgrensen og ved Trytetjern.
- Elektronisk automatbom ved Trytetjern
Ordfører svarte 19.07.07 på vegne av kommunen som rettighetshaver at kun alternativ 3 var akseptabelt, og skrev også følgende:
”Nes kommune forholder seg til kommunestyrevedtak av 12.12.02 og 15.01.04, samt dom i Høyesterett. Kommunen vil bidra aktivt til å gjennomføre alternativ 3, og viser i denne sammenheng til innspill fra formannskapet om økonomisk bidrag.”
I formannskapets møte 22.08.07 ble saken drøftet, og det ble enighet om i første omgang å avtale et møte med Sør-Aurdal kommune for å se på saken sammen med dem. Formannskapet hadde en klar holdning om at man må søke samarbeid og prøve å bli enige om noe sammen med rettighetshaverne.
Stenging 20. september?
Ordfører mottok følgende mail fra Arild Skaret og Trygve Johnsen samme dag, 22.08.07:
”Representanter for grunneiere og hytteeiere har etter at det falt dom i høyesterett hatt flere møter om hvilke løsninger som ville være fornuftige for oss som brukere. Dette under hensyn til kostnadsnivået vi ville få med vedlikehold og brøyting.
Vi ble på et tidspunkt i juni gjort kjent med gjennom avisen, at kommunen hadde gjort vedtak om et tilbud til rettighetshaverne.
Dette forslaget med et tillegg om videoovervåking, sammen med to andre forslag ble sendt ut til de berørte i løpet av juli/august. Samtidig ble det spurt om nevnte representanter kunne fungere som interimsstyre frem til at det blir avholdt et årsmøte senere i høst/vinter.
Kommunen som grunneier fikk også oversendte spørreskjema, som vi har fått tilbakemelding på. Vi har nå fått tilbakemelding fra et flertall av rettighetshavere og grunneiere.
Resultatet av undersøkelsen viser et overveldende flertall for å stenge veien for offentlig trafikk. (dvs gjennomgangstrafikk). Rettighetshaverne har gitt fullmakt til etablering av et interimsstyre. Interimsstyre består av: Bernt Stuvebakken, Leif Lie, Kåre Peder Rasmushaugen, Sigve Svenkerud, Arild Skaret, Kjell Simarud, Annar Skjeggstad, Sven A. Damslora, Brigt Friis og Trygve Johnsen.
Interimsstyre har i møte 16.august besluttet å iverksette stengningen av veien med virkning fra 20. september 2007.
Vi vil til Kommunens orientering informere de berørte rettighetshavere, grunneiere og offentlige serviceorgan samt interessenter i Hedalen og Sør Aurdal kommune. Det vil også bli sendt en kopi av dette brevet til Fylkene Buskerud og Oppland v/ fylkesordførerne.”
Som svar på dette svarte ordfører samme dag følgende:
”I tilfelle det er interessant, er det varslet en interpellasjon med konkrete forslag til kommunestyrets møte i Nes torsdag 6. september om denne saken. Jeg vil derfor anbefale interimsstyret å avvente dette før noe overilet skjer. Jeg kan også informere om at politikere fra Nes og Sør-Aurdal har avtalt et møte førstkommende mandag, 27. august, for å se på saken sammen.
For kommunen er det meget nyttig at det nå er oppnevnt et interimsstyre, slik at vi har et utvalg interessenter å kommunisere med i det videre arbeid. Jeg kan godt tenke meg allerede nå å foreslå at kommunen og interimsstyret avtaler et møte så snart som mulig etter kommunestyremøtet 6. september og ser på saken sammen. Jeg ber om tilbakemelding fra interimsstyret på en passende dato og tidspunkt.
Jeg ber også om at du videreformidler denne tilbakemelding til interimsstyret.”
Trygve Johnsen skriver i mail av 23.08.07 at interimsstyret takker ja til et slikt møte, som vil bli avtalt straks etter kommunestyrets møte.
Møte med Sør-Aurdal kommune 27.08.07
Politikere fra begge kommunene avholdt møte 27.08.07. Fra møtet foreligger følgende protokoll:
Fellesmøte mellom representanter fra Nes kommune og Sør-Aurdal kommune på Paddedokk skogskro i Nesbyen 27.8.2007
Sak: Vassfarvegen
Følgende møtte:
Fra Nes: Ordfører Audun Aasheim(Ap), varaordfører Asbjørn Lein (Høyre), Torunn Bekkeseth (Sp), Bjørg Langaker Lystad (Nes bygdeliste), Ludvig Munkejord (KrF).
Fra Sør-Aurdal: Ordfører Knut Torgersen (Ap), varaordfører Kåre Helland (Sp), Magne Ruud (Tverrpolitisk kommuneliste), Magne Damslora (Ap), Lars Elsrud (H) og Arne Heimestøl (KrF).
Møtet har kommet fram til følgende uttalelse:
Partene ønsker å komme i forhandlinger med grunneierne på begge sider av fylkesdelet med sikte på å komme fram til en varig løsning og felles organisering av vegstrekningen Trytetjern i Nes- Søbekksetervegen i Hedalen. Møtet foreslår at det settes ned et arbeidsutvalg med to grunneiere og to representanter som velges fra de respektive kommune, til sammen åtte representanter.
Disse får som mandat å:
1. Utgreie selskapsform
2. Ugreie økonomi (drift og vedlikehold)
3. Avklare fylkeskommunenes roller
Utvalget skal være oppnevnt innen 10. september og skal ha avlagt sin rapport innen 1. november 2007.
Hvilke muligheter finnes?
I løpet av sakens gang fra 2002 har ordfører blant annet rådført seg med to samferdselsministere, vegdirektør, vegdirektorat, vegvesen og andre med kunnskap om vegsystemet, og konklusjonen fra alle er at det er to muligheter:
- kommunal (offentlig veg) finansiert av kommunen
- privat veg med et vegstyre valgt blant interessentene, som kan søke kommunen om oppsetting av bom. Kommunen kan gi tilskudd, men ikke så mye at det åpenbart fremstår som en offentlig veg.
Likevel kastes det inn flere forslag i debatten nå, og det kommer innspill på at det finnes andre måter å løse dette på, slik at man kan få til det mange mener er det riktige: En offentlig veg med bom. Jeg har vært i kontakt med juridiske rådgivere i Vegdirektoratet og direktøren i Vest-Viken Bompengeselskap nå de siste dagene, og får som råd at det å arbeide opp mot Stortinget og departementet for å få til en bom på en kommunal veg skal man bare glemme. Bompengeprosjekt godkjent av Stortinget er i all hovedsak rettet inn mot stam- og riksveger, de kjenner ikke til slike prosjekt på kommunale veger, og en søknad blir i alle fall ikke godkjent om formålet bare er drift og vedlikehold. Hvis man kan få til et samarbeid med rettighetshaverne må man altså finne en organisering av vegen som gjør at den ikke kan defineres som en rent kommunalt veg.
Hvis kommunestyret mener man skal ta opp igjen saken, er det to løsninger slik jeg ser det. Enten vedta å beholde ansvaret for vegen (eller rettere sagt: Ta tilbake ansvaret for vegen), eller utrede mulighetene for samarbeid som foreslått på møtet mellom de to kommunene 27.08.07.
Man kan også først se på mulighetene for samarbeid, og hvis dette ikke fører frem, igjen ta opp saken om kommunal status eller ikke til ny og endelig behandling.
Avslutning
Jeg har som ordfører vært den som har måttet håndtere kommunestyrenes enstemmige vedtak av 12.12.02 og 15.01.04 om å nedlegge vegen som kommunal veg, noe som er gjort etter beste evne.
Jeg forholder meg også etter behandlingen av denne interpellasjonen til det kommunestyret til en hver tid vedtar, og ber derfor kommunestyret bestemme hva som nå skal gjøres videre i denne sak.
Nesbyen, 28. august 2007
Audun Aasheim
ordfører i Nes