Sist oppdatert: 10.04.2008 06:33

Skispor og korsang…..

BJØRN VADHOLM

Pussig overskrift sier du? Ja, kanskje det, sier jeg… Det som er sikkert, er at de som var så heldige å overvære konserten palmelørdag, må i alle fall ha sett og hørt en liten flik av sammenhengen.

Det er nemlig noe flott med nykjørte skispor, to sett parallelle linjer som snor seg innover fjellet, rundt Gudbjørhøgda og andre høgder. Noe trygt og gjenkjennelig i en storslått natur, hvor man kan gå i timevis i stillheten uten å støte på altfor mange mennesker, og dem man støter på, er uten unntak fornøyde og blide. Uansett vær, og føre …. nesten. Dette gir ro i langt inn i sjelen, man får liksom luftet bort all bylukta, som man har med seg hjemmefra, og det er på dette grunnlag at sammenligningen gir mening.



Å gå på korøvelse en gang i uka er, for veldig mange korsangere, som å stå under en dusj av vellyd i flere timer. Dette er også noe som gir en indre ro, på samme måte som skituren innover mot Storausttjern og opp mot Seterknatten. I løypelagets løyper opp – og i laussnøen ned mot Fledda på vei hjem. Litt slakt bortover et par tre telemarkssvinger, og vips, så er man hjemme igjen. Tilførselen av positiv energi er den samme.

Etter en korkveld føler man seg rett og slett i bedre humør, og i bedre form, og klar for resten av uka. Akkurat same følelse som etter en helg på fjellet.

Det er nok noe i munnhellet om at vi lever ikke av mat alene, vi må ha litt kunst, kultur og skispor i tillegg.

Den nye Surtindrunden er, når man kommer riktig opp på fjellet og tar seg tid til å sette seg ned og nyte, som en vakker Brahms motett, vakker og samtidig spenstig. Og for ikke å snakke om den nye runden rundt Gudbjørhøgda, der var det stille selv på skjærtorsdag. Turen ble nesten som Carl Orffs Carmina Burana, om åpner med fullt trøkk, som om det blåser kattunger, og det gjorde det jo den dagen. Så kommer det rolige men rytmiske partier underveis, før det hele avsluttes med det samme trøkket som i begynnelsen. For oss var avslutningen i form av frisk og kald kuling midt i mot over Busuvann.

For meg er dette noe av gleden ved å gå på ski i flotte skispor, og å synge i kor. Resultatet etter avsluttet aktivitet er det samme;
Av skispor og korsang blir man i godt humør, og enda har ikke seilesesongen begynt…