Gleden ved å reise bort – og litt til...  

ROLF GUNNAR OLSEN

Jeg er akkurat kommet hjem fra en fin ferietur til sørvest-kysten av Frankrike. – Nordmenn er et farende folk, og vi ser merker etter nordmenns reiselyst overalt.

I år gikk altså ferden til Normandie i Frankrike, og der var det mange tegn på at det har vært folk nordfra der.

Et av hovedmålene var Bayeux-teppet. Det er et 70 m langt brodert veggteppe som forteller om Wilhelm erobrerens inntog i England i 1066.

Da vi kom til museet i Bayeux, ble vi møtt av en trebåt med mast og seil og årer, og den bar navnet Torvald. Ikke direkte fransk dette. 

Ei uke i Normandie med masse inntrykk fra en annen kultur gjorde at tida fløy fort, og vi måtte sette kursen hjemover igjen. På hjemturen overnattet vi hos noen venner i Danmark, og vi ble sittende og snakke om det å reise. Hilmar, min danske venn, sa da noe som jeg ble gående og tenke over og faktiske tenkte på hele veien hjem. Vi kjørte bil, og det tok jo litt tid. 

Hilmar sa : ”Det fineste ved å reise bort, er faktisk at da får du tenkt over hvor fint du har det hjemme, og du gleder deg til å komme hjem.” 

Det er antakelig slik at det vi har rundt oss i hverdagen, blir regnet som en selvfølge, og vi er ikke flinke nok til å sette pris på det. Vi er heller ikke flinke nok til å gi uttrykk for hvor mye vi setter pris på de menneskene vi har rundt oss til daglig.

Men jeg hadde Hilmars ord med meg det siste døgnet av ferieturen, og jeg gledet meg mer og mer til å komme tilbake til Hedalen og menneskene her! 

Jeg hadde altså en flott ferietur, som ble avsluttet på best mulig måte ; jeg kom hjem til Hedalen!  Nå skal jeg som pensjonist få nyte gode dager her, og jeg er takknemlig for at tilfeldighetene gjorde at jeg fikk komme til Hedalen og fullføre mitt yrkesliv her.