Sist oppdatert:
16.08.2008 20:39 |
Litt
fra veven LARS ELSRUD
For inntil noen år siden så var det å sitte ved veven ensbetydende
med å veve nyttige eller vakre ting, som for eksempel filleryer. Men, i
blant ble det også vevd noe som var helt eller delvis mislykket, eller
ubrukelig.
Jeg husker at min første produserte desimeter på ”filleryveven”, så
svært så bra ut med mine øyne. Men min mommo sitt noe mer trente
”mommoblikk” avslørte raskt at så ikke var tilfelle – det var vist noe
med for løs veving. Det vil altså si at det å vurdere resultatet på
veven avhenger av kunnskapen til den som ser.
-----------------------------------
Mye har skjedd siden jeg på midten av 1970-tallet forsøkte å veve min
første fillerye. Siden midten av 1990-tallet har vi ikke bare hatt ”filleryvev”,
vi har også hatt en alminnelig kjent verdensvev. Hedalen.no er en del av
verdensveven. Det vil si at denne kommentaren du leser på nå, er like
tilgjengelig i Beijing som for eksempel i Skolehagen og Søbekksetra her
i Hedalen (hvis da ikke Kinas ledere har Hedalen.no på listen over
internettsider de ønsker ”å spare” sine ca. 1,3 milliarder innbyggere
for).
Når en først er inne på verdensveven og leser en kommentar på Hedalen.no,
så er en bare noen sekunder unna informasjon om mangt og meget, både i
Hedalen, Sør-Aurdal, Valdres og ”resten tå verda”. Men, akkurat som med
det som kom ut av de gode gamle ”filleryvevene”, så kommer det både
nyttige, mindre nyttige og også ubrukelige ”produkter” ut av
verdensveven. Vi kan jo ta en liten vandring fra ”bygdeveven” ut på
verdensveven, og ”veve litt” på temaene språk, kommune og multe.
Språk
Ettersom Beijing er nevnt, kan vi jo delvis holde oss i Kina litt til.
For i følge verdensveven, så har Kina med sine ca. 1,3 milliarder
innbyggere ett offisielt språk (http://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk),
mens Norge med sine ca. 4,5 millioner innbyggere har to offisielle språk
(http://no.wikipedia.org/wiki/Offisielt_spr%C3%A5k). I følge
verdensveven har Kina et ”sameina” skriftspråk, mens vi jo som kjent
ikke engang behøver bevege oss utenfor Sør-Aurdal sine grenser, med ca.
3.100 innbyggere, for å måtte forholde oss til to målformer.
Kommune
Apropos Sør-Aurdal. Sør-Aurdal er en kommune. I følge en verdensveven er
det foretatt en kåring over hvilke kommuner det er best, eller verst om
du vil, å bo i her i landet i 2008. På denne listen kommer Sør-Aurdal på
89. plass (http://www.dn.no/forsiden/article1460641.ece). Denne
plasseringen holder til 5. plass i Oppland (26 kommuner) og 2. plass i
Valdres (6 kommuner).
Kåringen er gjort ut fra 29 ulike indikatorer, fordelt på de tre
hovedkategoriene levestandard, sosiale forhold og tjenestetilbud. Hvis
vi ser på den enkelte av disse tre hovedkategoriene, så får vi
henholdsvis 301. plass (18.plass i Oppland, 3. plass i Valdres), 75.
plass (9. plass i Oppland, 5. plass i Valdres) og 38. plass (2. plass i
Oppland, 1. plass i Valdres).
Det vil si at det særlig er hovedkategorien ”tjenestetilbud” som gir
Sør-Aurdal 89. plassen. I følge den samme verdensveven har Sør-Aurdal
kommune i 2008 satt i gang prosjektet ”Driftstilpasning” (http://www.sor-aurdal.kommune.no/fil.asp?FilkategoriId=61&back=1&MId1=386).
Dette fordi kommunen er for dyr å drifte. Kommunestyret har vedtatt at
driftsnivået skal reduseres med 5 millioner kroner i 2008 og ytterligere
5 millioner på lengre sikt. Prosjekt ”Driftstilpasning” er kanskje noe
av det viktigere som vil skje i Sør-Aurdal som kommune på lang tid, og
det er viktig at flest mulig engasjerer seg og bidrar med innspill m.m.
For øvrig er det storebror i Valdres, Nord-Aurdal, som kommer dårligst
ut av kommunene i Valdres. Både samlet og for to av de tre
hovedkategoriene, og nest dårligst på den siste hovedkategorien.
Siste plass på ”landsrankingen” tilhører Vågan kommune i Lofoten på 431.
plass. Det mest interessante sett med mine øyne ved Vågan sin 431.
plass, er dog det faktum, i følge den samme verdensveven, at det i 2008
kun finnes 430 kommuner i Norge (http://www.statkart.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4274).
Multe
Vel, det er august og bærtid. Jeg lurer derfor på om jeg på verdensveven
kan finne ut av noe såpass jordnært (eller myrnært, om du vil) som om
det er multe i området i år. Et forsøk på å google ”multe i Vidalen” gir
følgende spørsmål tilbake fra verdensveven: ”mente du multe i vildalen”.
Jeg forsøker å forsikre verdensveven om at jeg mente Vidalen, og ikke
Vildalen, uten at det gjør noe synlig inntrykk.
Men jeg får også en link til følgende tekst: ”Lucrările de reabilitare
în mai multe şcoli sucevene vor fi finalizate până în decembrie .....
Psycho girl http://gore-vidal.dfjaru.cn/ Gore vidal noonu ...”.
Selv om denne teksten inneholder både “vidal” og “multe”, så gir likevel
ikke denne svar på noe i nærheten av det jeg mente med spørsmålet mitt.
Men, verdensveven kan jo selvsagt ikke forstå hva jeg mener med
spørsmålet mitt, uansett hvor godt jeg formulerer spørsmålet mitt. Selv
om verdensveven som nevnt ovenfor spurte tilbake om hva jeg mente.
Jeg endrer derfor spørsmålet mitt til verdensveven litt, og da til
”multe i Hedalen”. Jeg får da tre treff fra våre lokale ”bygdevever”,
Hedalen.no og Begnadalen.no. Det ene treffet fra Hedalen forteller at
”det er langt fra noe kronår for multer”. Det andre treffet forteller at
”multer var det rikelig av”. Og treffet på Begnadalen forteller
”rapportert fra sikre kilder at det ikke har vært så mye molte på mange
år”.
På det ene treffet på Hedalen.no (det om at det langt fra er noe kronår)
er det en publiseringsdato som viser at dette ble skrevet i 2004. På
treffet fra Begnadalen kan en med noe finstudering se at dette
sannsynligvis ble skrevet i 2003. Og det siste treffet på Hedalen.no,
det om at multer var det rikelig av, er det ikke mulig så langt jeg kan
se å finne ut når er skrevet.
”Mommoblikk”
Ja, denne gjennomgangen her viste litt om hva en kan finne på
verdensveven, som Hedalen.no er en del av, om språk, kommune og multe.
Og den viste at akkurat som med produktene fra de gode, gamle ”filleryvevene”,
så trenger ”produktene” fra verdensveven et kritisk ”mommoblikk”. |