Ysting - del 1

Setermjølk fikk de hos Gudmund Stugaard. Kunnskap om hvordan man kan lage kvitost, brunost og smør, har Kjellaug Kjensrud. I dag presenterer vi del 1 av serien om mjølkeprodukter – slik de ble laget i gamle dager i Hedalen.

Når man skal lage kvitost, starter man med separert mjølk (skummamjølk). Denne varmes opp til kroppstemperatur. Når temperaturen er passe, har en i osteløpe. Da skiller melka seg, og det er tid for å ta ut kvitosten. Av ca. 60 liter melk blir det mye ost.

Osten må samles i gryta og øses opp i ostestokken - og dette gjøres med hendene. Ostestokken er et butt med hull i slik at mysa kan renne ut.

For å få mysa ut må osten klemmes godt og vendes flere ganger. Når osten er tatt ut av ostestokken, må den ligge på kleder til resten av mysa er ute. En må også huske på å snu den flere ganger i døgnet.

På høsten er ikke osten moden før etter et par måneder. Hele prosessen er imidlertid et sjansespill, for melka har ikke de samme bakteriene som den hadde i gamle dager. – Hvis osten ikke egner seg som menneskeføde, er det grisen som får et godt måltid, forteller Kjellaug.

Kvitost er ikke det samme som goudaost. Kvitosten egner seg godt som middagsmat med smør og potet. Redaktøren ser fram til smaksprøve i begynnelsen av oktober og lover nytt oppslag!

Ps.: Blir det for lenge å vente på ferdig ost, kan en prøve den helt ferske varianten mens den ennå er varm. Med fløte på er det snaddermat – og retten kan gjerne brukes som dessert.