Kommunal driftstilpassing. Godt besøkt orienteringsmøte på Hedalen barne- og ungdomsskole.

Godt over 100 personer hadde møtt opp i gymnastikksalen på Hedalen barne- og ungdomsskole mandag kveld for å få en nærmere orientering og diskutere framlagte forslag til kommunal driftstilpassing.  Styringsgruppa, dvs. formannskapet + representanter fra de partier som ikke med i dette organet, var til stede for å registrere innspill. Det samme var noen fra prosjektgruppene.

Erland Odden orienterte om bakgrunnen for de innsparinger kommunen nå ser seg nødt til å sette i verk, og presenterte de forslaga som prosjektgruppene har kommet fram til.
 

Gunvor Heiene innledet spørsmål og meningsytringer fra salen. Heiene følte seg skremt av  innsparingsforslag i helse- og omsorgssektoren og spurte hvor mange på Sør-Aurdalheimen som kan klare seg med heimebaserte tjenester. – Hvem bestemmer hvilket tilbud folk skal få?   

I forslaget heter det blant annet at ”enkelte eldre vil måtte flyttes på”. - Vi andre flytter. Vi blir ikke flyttet på, sa Heiene og anmodet om at man i denne prosessen måtte ha folks verdighet i tankene.

Driftsleder Anne Kirsti Sørumshaugen svarte på vegne av prosjektgruppa for helse og omsorg. – Vi er på ingen måte glade for de innsparingsforslaga vi nå legger fram, sa hun

- men vår oppgave var å foreslå 6,5 millioner kroner i innsparing.

Tilbudet bestemmes av fagpersonell ut fra de økonomiske rammer som legges til grunn, og vurderinga vil måtte bli strengere enn de kriterier som nå legges til grunn.

Arne Heimestøl spurte om det var mulig å spare på andre områder. Kjøkkenet på Sør-Aurdalheimen er et underskuddsforetakende. Heimestøl foreslo at man legger ned dette kjøkkenet og kjøper maten andre steder. Han var videre opptatt av det høye syke fraværet i kommunen, 8,3 %, og etterlyste tiltak for å redusere dette.

- Barn og eldre skal ifølge kommuneplanen prioriteres, sa Heimestøl. - Innsparingsforslaga som er lagt fram, rammer nettopp disse gruppene temmelig hardt.

Anne Kirsti Sørumshaugen svarte at driftsutgiftene ved kjøkkenet i en overgangsperiode knyttet til ombygginga hadde blitt høyere enn planlagt. Etter hvert håper man å komme i balanse. Mattilbudet man nå gir, er bedre enn det man ville ha hatt ved for eksempel å kjøpe fra Ringerike.

Hanne Blåfjelldal mente at man burde redusere antall kommunestyrerepresentanter og talte varmt for konkurranseutsetting.

Ordfører Kåre Helland sa at han for sin del ikke ønsket å innlede valgkampen. Han påpekte vanskelighetene med å få kommunestyrerepresentanter fra begge kjønn inn i ulike kommunale organer, slik loven forutsetter. – Dette vil trolig bli enda lettere dersom man skjærer  antall kommunestyrerepresentanter ned til et minimum

Ordstyrer Erland Odden satte strek for debatten mellom politikerne.

Kai Holmen kommenterte forslaget om at 1.-4. klasse ved Hedalen barne- og ungdomskole er foreslått flyttet til Begnadalen. - Har man tenkt over de skatteinntekter man går glipp av ved at yngre familier antakelig flytter ut?

Leder for skole- og barnehagegruppa Arvid Berg svarte at mulig inntektsbortfall ikke var beregnet. – Dette er et hypotetisk spørsmål, sa han.

Jan Henrik Bakke (komitemedlem- og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet) sa at han for sin del ikke likte å være med på å foreslå innsparinger i undervisningssektoren. –Når jeg gjør det, er det fordi alternativet er verre, sa han. – Gjør vi ingenting nå, vil ikke jeg sitte i en slik komité om to år.

Nils Ivar Grøv var skeptisk til de beregninger som var lagt fram og spurte om talla var kvalitetssikret. –Hvilke vurderinger, utenom de økonomiske, ligger ellers til grunn for de forslaga som nå legges fram?

Arvid Berg svarte at nåværende skolestruktur neppe bør opprettholdes fullt ut. Her legger man ikke bare økonomi, men også pedagogiske vurderinger til grunn. Reinli og Begnadalen er begge nede på et så lavt elevtall at det er tvilsomt å fortsette.

Eldor Bråthen tok opp igjen de tankene som Kai Holme hadde vært inne på. – Å ta vekk 1.-4. klasse fra ei bygd er uklokt dersom an ønsker at bygda skal bestå. Eksisterende og vordende barnefamilier vil flytte ut eller la være å bosette seg her, og dermed er bygda på litt sikt lagt død. - Det legges opp til sentralisering på flere måter. Yngre folk kommer ikke til å bosettes her, og man ønsker ”fortetting” av eldre. ”Fortetting” vil vel her si flytting til Bagn.

Hedalsheimen er funnet uegnet som sted for bofellesskap bl.a. fordi brannforskriftene krever ombygging. – Hvilken plass er Hedalsheimen tiltenkt i det kommunale omsorgssystemet? 

(Anne Kirsti Sørumshaugen svarte på nærmere spørsmål etter debatten at Hedalsheimen for så vidt er tiltenkt samme rolle som nå. De som skal bo på Hedalsheimen, må være i stand til å oppfatte brannalarm og ta seg ut på egen hånd.)

Magne Ruud sluttet seg også til Kai Holmens synspunkter. Han oppfordret til mer helhetlig tenkning. – Her har man ensidig vært fokusert på innsparing, sa han, - og det går an å spare seg til fant.- Vi skulle ta vare på barn og eldre. Nå er vi i ferd med å gjøre det stikk motsatte.

Han fant ingen rasjonell begrunnelse for enkelte av de forslag som var lagt fram.

Arvid Berg sa at skole- og barnehagegruppa på ingen måte var imponert over resultatet av sitt eget arbeid. Vedr. skolested for ungdomsskoleelevene fra Begnadalen var det delte meninger i gruppa.

Rolf Gunnar Olsen hadde prøvekjørt den turen som småskoleelevene vil måtte ta med buss hver skoledag. Turen fra synst i Hedalen til Begnadalen tar 45 minutter. I tillegg kommer den tida som ungene, og her snakker vi om unger helt nede i 5 -6-årsalder, vil bruke på å komme seg til hovedveien, pluss ventetid. Enkelte elever vil bruke minst to klokketimer om dagen på skoleveien, og det er mer enn man i dag bruker til norskundervisning.

Tidsforbruket man nå ligger opp til, overskrider ganske kraftig departementets forutsetning om maks. 45 min. hver vei for de minste elevene.

Ellen Skrinde Øverby foreslo 1.-7. klasse i Hedalen og ungdomsskole på Begnadalen.   

Åse Kulterud påpekte at Hedalen har flere elever i 1.-4.klasse enn Begnadalen. Ut fra økonomiske vurderinger synes det litt da litt merkelig at det er hedølingene som skal transporteres. Kulterud tok videre opp transportbehovet for funksjonshemmet elev som har krav på drosje og økonomi er forbindelse med dette. Hun signaliserte strenge sikkerhetskrav til bussene.

Erland Odden svarte at skyssutgifter for en stor del dekkes av fylkeskommunen.

Arnbjørg Haugen tok opp spørsmål omkring organisering av skolen og skoledagen.- Når skal skolen begynne om morgenen? Må småskoleelevene opp grytidlig om morgenen for å rekke til Begnadalen kl. fem over åtte?  - Hva med overgangen fra barnehage til skole, og oppfølging av det samarbeidet men har nå.

- Hvorfor er det ikke satt ned ei gruppe som kan vurdere tiltak for å øke kommunens inntekter, for eksempel gjennom økt næringsutbygging?

Kåre Helland avsluttet debatten med å si at de endelige konklusjoner ennå ikke er trukket. Innsparingsbehovet kan bli litt mindre enn det nå ser ut til, men det kan også bli større dersom skatteinntektene svikter. Det som står fast, er kommunen har brukt mer penger enn en har fått inn, og slik kan man i lengden ikke fortsette.

Helland sa at han for sin del ønsker et desentralisert bosettingsmønster, og han lovet å ha i tankene de synspunktene som var kommet fram. Spesielt nevnte han her signaler fra Kai Holmen og Arnbjørg Haugen.