Tenk om den ikke fantes!

ARNE HEIMESTØL

Her kommer en bekjennelse: Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre bil. Det gjelder særlig hvis jeg beveger meg ut på veier med bokstaven E eller i tett bytrafikk.

Mulig er det at jeg er en kløne, men jeg opplever fra tid til annen at noen får et påtrengende behov for å kjefte på meg i trafikken. Det kan sikkert være at jeg er av bondeslekt, og slike skal som kjent vokte seg i byen.

Noen ganger er nok refsen fortjent, for jeg må ha tid til å tenke meg om. Andre ganger oppleves det ikke helt rettferdig å få kjeft av verdensmestere i trafikken. Og det er da jeg tenker at jeg slett ikke er nødt til å utsette meg for unødige påkjenninger, for det går jo an å ta kollektivtransport.

Har du tenkt på hvilken velsignelse de er disse kollektivtjenestene som tar oss trygt både til reisemålet og hjem igjen? En av de jeg setter mest pris på, er Valdresekspressen.

Ikke så rent sjelden er jeg ute på jobb- eller fritidsreise. Det er seks - sju daglige avganger til Oslo og like mange muligheter til å komme seg hjem. Og hvis en har litt respekt for fartsgrenser, mener jeg at det ikke tar særlig mer tid å ta buss enn å kjøre egen bil. Det beste av alt er at en kan komme vel fram og tilbake uten å være utslitt. Ny bekjennelse: Jeg tar gjerne en dupp underveis. Mobiltelefonen klarer å holde tilstrekkelig vekkelsesmøte til at jeg ikke våkner på Fagernes...

Ellers koser jeg meg med å lese ei avis eller ei god bok. Det bidrar til vesentlig større sjelsro enn å myse mot tett, motgående trafikk i snødrev på vei til Hønefoss.

Jeg lurer på om det ikke etter hvert er ganske mange som tenker som meg. På flere bussavganger må det settes inn ekstrabuss. Selskapene som trafikkerer denne strekningen, han nemlig gitt oss plassgaranti. Trenger du et argument til? Det kommer i form av et spørsmål: Hva tjener miljøet, og hva tjener klimaet hvis du har valget mellom å kjøre selv og ta buss?

Hurra for Valdresekspressen! sier jeg. Tenk om den ikke fantes!