|
Nå når fjellet er dekket
med is og snø og et nytt år har begynt, er det hyggelig å se tilbake på
turene en hadde i fjor sommer eller høst. Kanskje noen også benytter
vinteren til å planlegge årets fjellturer? Det være seg korte turer rundt
hytta eller lengre turer med telt og primus.
Fra Suluvatnet
mot nedre og øvre Nevlinghaugen,
Likkistefjellet og
Raudfjellet
I
så fall kan det være lurt å bruke denne mørke årstiden til å lese litt om
dette flotte området. Det er skrevet mye om Vassfaret i bøker og blader.
Følgende forfattere kan anbefales: Mikkjel Fønhus, Per Hohle, Nils Viker og
Edvard Elsrud. Når det gjelder turforslag, anbefales boken ;Valdres-turguide
fra Vassfaret i sør til Jotunheimen i nord.
Som tredjegenerasjons hytteeier på Teinevassåsen har det blitt en del turer
i Hedalsfjella og ikke minst nede i selve Vassfaret. Fjorårets tur ble
gjennomført en helg i august. Vi startet som vanlig fra hytta og gikk via
Godvatnet, Klypetjern og Huldretjern ned til Helsæren der vi overnattet i
telt. Når en kommer til Godvatnet, er det fin sti å gå på hele veien, men
slik været var i fjor sommer, var det mye vann!
Neste dag var det faktisk litt sol så frokosten kunne spises ute. Turen gikk
nå videre mot Slafjellet. Fine stier og lett terreng å gå i hele veien. Da
vi kom til fjelltoppen (1052m.o.h) mellom Rennsjøen og Tinnsjø, tok vi en
stopp. Her ligger det en større steinrøys med en stor helle som stikker ut
slik at en kan sitte under. Et fint sted å ta en matbit eller søke ly for
vær og vind! Herfra gikk vi nå vestover mot Suluvasslia. (Det kan også
anbefales å følge stien videre ned til Fjellvannet. Ved oset her er det fint
å slå opp teltet.) Men vi valgte å bryte av fra stien og gå i umerket
terreng ned den før nevnte Suluvasslia. Bratt og vanskelig med tung sekk!
Etter en litt slitsom nedstigning kom vi frem til det som var turens mål,
nemlig nordenden av Suluvatnet. Her er det en meget fin teltplass som
anbefales på det varmeste! ( Det er plass til flere telt her.) Bakken her
blir heller ikke så bløt om det skulle regne og det er fin bål plass med
sitteplasser rundt.
Kveldsstemning ved
Suluvatnet
Suluvatnet er et vakkert og grunt vann. Her
føler en virkelig at en er i villmarka. På vestsiden av vannet strekker de
stupbratte Gørbuberga seg fra Bringen og nordover. Selv tidlig på kvelden
kaster de fra seg sine skygger over Suluvatnet. Om morgenen er det motsatt.
Da har en sola tidlig. De gamle storfiskerne fra Hedalen holdt vannet for å
være det beste fiskevannet i Vassfaret. Det var derfor med stor optimisme at
vi fant frem fiskestengene og begynte å kaste! (Etter å ha vært her før
visste også vi at det var fisk her.) Det ble ingen stor fangst denne dagen,
kun en liten ørret. Men vi hadde flere napp. En på rundt kiloen ble nesten
dratt på land, men den klarte å stikke av!
Snart middag?
Hele neste dag ble brukt til fisking. Det ble
et par pene ørreter, og det var mye vaking, så det er ingen tvil om at det
er fisk i vannet. Vi brukte skjesluker, spinnere og Loftus Cobra. Hadde
kanskje fått mer fisk om vi hadde brukt flue? Da kvelden kom, tente vi bål
og stekte ørret! Kanskje satt det en bjørn oppe i Bringen og så på dette
merkelige lyset langt der nede? Da det ble gjort flere observasjoner av
bjørn i området i fjor, håpet også vi å få et glimt av bamsen, men det
gjorde vi ikke. Hyggelig er det i alle fall at bjørnen har funnet tilbake
til Vassfaret!
Siste dagen ble leieren ryddet og vi startet på hjemturen. Vi fulgte stien
langs Strøselva oppover til Høgfossen og derfra videre opp til Strøen. Det
var rikelig med vann i elva etter alt regnet denne sommeren, og mye av dette
hadde også funnet veien innover land så dette var en våt etappe! Da vi stod
ved Strøsdammen, skinte sola. Selv om det herfra bare var en times gange opp
til hytta tok vi oss tid til en lang pause!
Det er sikkert flere hytteeiere og andre som bruker dette området (selv om
vi ikke møtte noen på disse tre dagene!). Kanskje de kan komme med noen tips
om fine teltplasser? Eller våger noen å røpe plassene der de har fått
storfisken?
Mye vann i Høgfossen |