For et par uker siden
fikk jeg telefon fra en hyttehedøling i Hønefoss. Hennes datter hadde, som
avgangselev i videregående skole for 31 år siden, skrevet særoppgave om
”Hedalen stavkirke- med størst vekt på portalkunsten” og spurte om vi var
interessert i å låne den.
Det takket vi selvsagt ja til og fikk tilsendt et interessant, håndskrevet
dokument med fotokopier og forseggjorte tegninger.
Kildematerialet er forskjellige skriftlige dokumenter og:
”gårdbruker og
bygdemannen Kristian Grøv og det han fortalte.”
Innledningsvis fortelles
litt om selve kirka og om ulike gjenstander, bl.a. madonnaen: ” en av våre
vakreste kultstatuer.” Bergen var på den tid Hedalsmadonnaen ble laget,
landets hovedstad, og det kan godt være riktig at den jomfru Maria vi møter
i kirka vår, ”skal gi et bilde av kvinneidealet ved Håkon Håkonssons hoff.”
Hvordan det egenlig henger sammen, får vi vel aldri vite. Hovedvekten er som
nevnt lagt på portalen, og kanskje er det litt lettere for oss å si hva vi
mener om denne beskrivelsen av sammenhengen mellom portalen, naturen og oss
som bor her:
”Portalen i Hedalen
stavkirke kan på en måte stå for hele dalen og området rundt, for menneskene
og folkelynnet deres. Her fins det kraftig vill skog i bratte og slake lier,
store sumpaktige myrområder med merkelige kronglete bjørketrær, inntørkede
granlegger og majestetiske furutrær. Når tåke og dis brer seg utover
terrenget og alt blir stilt og fuktig, kan litt av hvert begynne å røre på
seg og fantasien få fritt spillerom.
Allikevel er selve
Hedalen en rolig, lys og fin dal. Alt dette synes jeg kommer igjen i
portalen. Det ville, overtroiske og tunge som kommer til uttrykk i selve
hovedmotivet, og det litt enklere og lysere i akantusborden.
Hedølen selv har også noe
av naturen i lynne og oppførsel. Han har en lett, fin humor og godt
hjertelag, men kan være både stri og vrang i bestemte saker.”
----- ”For meg vil alltid
Hedalen stavkirke stå i en særstilling i forhold til andre liknende
byggverk. Kirkebygget står som et kjennemerke for dalen, og kjenner man til
dalen og menneskene her, tror jeg man også vil føle en tilknytning til
Hedalen stavkirke.”
Det var litt fra
særoppgaven fra 1977, som vi håper å få kopiert. Samtidig vil jeg få rette
en varm takk til Guri Amundsplass for god orgelmusikk, for initiativet og
for planleggingen av musikkveldene vi har hatt. Takk til alle som har
medvirket, og til alle dere som fant en plass i kirkebenkene disse to
onsdagskveldene.
|