Takk til Guri med flere, iberegnet en særoppgaveskribent fra 1977

For et par uker siden fikk jeg telefon fra en hyttehedøling i Hønefoss. Hennes datter hadde, som avgangselev i videregående skole for 31 år siden, skrevet særoppgave om ”Hedalen stavkirke- med størst vekt på portalkunsten” og spurte om vi var interessert i å låne den.

Det takket vi selvsagt ja til og fikk tilsendt et interessant, håndskrevet dokument med fotokopier og forseggjorte tegninger.

Kildematerialet er forskjellige skriftlige dokumenter og:

”gårdbruker og bygdemannen Kristian Grøv og det han fortalte.”

Innledningsvis fortelles litt om selve kirka og om ulike gjenstander, bl.a. madonnaen: ” en av våre vakreste kultstatuer.”  Bergen var på den tid Hedalsmadonnaen ble laget, landets hovedstad, og det kan godt være riktig at den jomfru Maria vi møter i kirka vår, ”skal gi et bilde av kvinneidealet ved Håkon Håkonssons hoff.”
 

Hvordan det egenlig henger sammen, får vi vel aldri vite. Hovedvekten er som nevnt lagt på portalen, og kanskje er det litt lettere for oss å si hva vi mener om denne beskrivelsen av sammenhengen mellom portalen, naturen og oss som bor her:

”Portalen i Hedalen stavkirke kan på en måte stå for hele dalen og området rundt, for menneskene og folkelynnet deres. Her fins det kraftig vill skog i bratte og slake lier, store sumpaktige myrområder med merkelige kronglete bjørketrær, inntørkede granlegger og majestetiske furutrær. Når tåke og dis brer seg utover terrenget og alt blir stilt og fuktig, kan litt av hvert begynne å røre på seg og fantasien få fritt spillerom.
 

Allikevel er selve Hedalen en rolig, lys og fin dal. Alt dette synes jeg kommer igjen i portalen. Det ville, overtroiske og tunge som kommer til uttrykk i selve hovedmotivet, og det litt enklere og lysere i akantusborden.
 

Hedølen selv har også noe av naturen i lynne og oppførsel. Han har en lett, fin humor og godt hjertelag, men kan være både stri og vrang i bestemte saker.”
 

----- ”For meg vil alltid Hedalen stavkirke stå i en særstilling i forhold til andre liknende byggverk. Kirkebygget står som et kjennemerke for dalen, og kjenner man til dalen og menneskene her, tror jeg man også vil føle en tilknytning til Hedalen stavkirke.”

Det var litt fra særoppgaven fra 1977, som vi håper å få kopiert. Samtidig vil jeg få rette en varm takk til Guri Amundsplass for god orgelmusikk, for initiativet og for planleggingen av musikkveldene vi har hatt. Takk til alle som har medvirket, og til alle dere som fant en plass i kirkebenkene disse to onsdagskveldene.