100-åringen skogeierlaget

NILS IVAR GRØV 

Begnadalen og Hedalen skogeierlag er 100 år i år. Tenk det her har de to grendene samarbeidet siden 1908! Sett at vi kunne få til dette på flere arenaer i vår lille kommune.

Bagn og Reinli har for øvrig holdt ut like lenge i sammen. Vi teller 228 medlemmer og omsetter rundt 60 000 m3 tømmer i året, det vil si ca 1500 vogntog ut av Begnadalen og Hedalen sine dype skoger i året. 

Hvem er vi, og hva driver vi med vi skogbrukerne med foruten å lage til noen hogstflater mer eller mindre passende rundt omkring i landskapet? Skogbruket er en næring mange ønsker å ha en mening om. Vi er og blir en arealkrevende næring, våre handlinger vises godt i landskapet.

Hogstflaten eller hogstområdet som blir etter en foryngelseshogst, er vår byggeplass. Den lar seg ikke ”rydde” opp til en ferdigstillingsdato, men det kreves flere år til denne prosessen. En hogst er en avslutning på et 80 -120 års omløp, og starten på et nytt. For øynene som har vent seg til at det ser slik ut, kan endringen bli stor, men større er endringen for tiuren som beitet i en av furuene , våken som hekket osv. Men for deg og meg kommer planken – papiret – cellulosen - energien og en drøss andre produkter til god nytte.  

Det fine med disse produktene er at etter nye 80–120 år er vi der igjen!! Gjennom generasjoner har vi også bygget opp mye kunnskap omkring ulike livsmiljøer i skogen, og hvordan vi best mulig ivaretar disse ved hogst. Skogeierne har i all tid vært levende opptatt av de ulike formål skogen tjener. For mange av oss har det vært tungt og uforstående å stå midt oppe i en kamp mellom skog og miljø. Det finnes vel ingen som er mer avhengig av, og opptatt av, at skogen og dens arter skal forvaltes etter beste skjønn enn skogeierne. Samspillet med naturen er vårt levegrunnlag! Frihet under ansvar har vært vår leveregel siden skogloven av 1965, men også lenge før den tid. Det er så mye spesielt i naturen hevdes det, og det må vi ta vare på. Det er helt riktig det, variasjonen og mangfoldet i naturen er enormt. Vi har drevet skognæring i århundrer, og nå er det så mye spesielt der ute at vi må ta hensyn! 

Ta hensyn, til hvem? Det mangfoldet vi ser i dag, kan ikke bety annet enn at vi har drevet i samspill og på naturens premisser. Disse miljøene er dynamiske, det er det som gjør at de eksisterer. Verneinteresser blir ofte motpoler til vår næring fordi med vern forståes ofte konservering. Vår oppfatning er at det er dynamikken som opprettholder og skaper artsmiljøer – ikke konservering.  

Som en yngre skogeier sa det da hun var med for å se på sin skogeiendom ”denne skogen er så fin at her skal vi ikke hogge”. Hva er spesielt fint med denne skogen her? spurte jeg damen. Den er så grønn, frodig og strak, fortalte hun, dette skal ikke bli hogstflate noen gang.

Jeg var helt enig i hennes betraktninger at skogen var fin, det var en velpleid HKL 3 (ung produksjonsskog) på godt jordmonn skjøttet etter beste evne. Jeg fortalte henne dette, og sa videre at hvis vi skjøtter resten av din skog på samme viset, blir det mye fin skog å se på i fremtiden. Denne skogen vil forandre seg. Skogen er dynamisk! 

Dynamisk er et nøkkelord også for vår organisasjon. Andelslagets formål er gjennom bærekraftig ressursutnyttelse å sikre langsiktig råderett og avkasting på andelseiernes skogeiendommer. Vår rett til eksistens avhenger av at vi klarer å samle skogeierne rundt felles interesser for å tjene vårt formål. Det er mange som ønsker å være med og styre våre arealer, men med kunnskap, kløkt og engasjement skal skogeierne beholde denne retten. 

Våre ressurser er mange innen skog og utmark, tømmeret har hatt og vil ha en sentral rolle i vårt arbeide. Det er spennende tider for vårt råstoff nå om dagen, vi har nettopp vært vitne til en historisk økning i tømmerprisene. Nye anvendelsesformer vurderes innen ulike foredlingsgrader. Vi forvalter en fornybar ressurs med utallige anvendelsesmuligheter. Med en aktiv holdning i næringslivet håper vi å kunne være en levedyktig organisasjon videre inn i fremtiden. 

I vår tid er det ikke normalt å tenke et hundreårsperspektiv på handlinger og investeringer. For det meste i dagens samfunn er dette utopi. For oss er det en nødvendighet, og vi skal huske på i vår moderne form for økonomi. Hva skulle vi høstet i dag om våre forfedre hadde lagt dagens økonomiske tankesett til grunn? Vi skal høste hva våre forfedre har sådd, og vi skal så for fremtiden i våre skoger.