For 40-100 år siden varte
slåttonna (ønna) mye lenger enn den gjør i dag, og den startet senere på sommeren.
I en artikkelserie vil Hedalen.no gi et historisk tilbakeblikk på hvordan
årets travleste tid kunne være i Hedalen.
Også i dag kan vi se at graset kan ha ulik
lengde. Noe er høyt og kraftig, mens andre enger kan ha heller stutt gras i
temmelig spredte forekomster. Når bøndene skulle slå, måtte en ha redskap
som egnet seg.
Det var ikke snakk om å sove lenge på morgenen
i slåttonna. I godt vær måtte en gjøre unna mesteparten av dagsslåtten mens
det var dogg i graset, for da bet ljåen godt.

Det var ikke mindre viktig å ha skarp ljå. De
fleste satte nok opp slåtteredskapen ved hjelp av slipestein dagen før, og
når det var behov for å skjerpe en sløv ljå, måtte brynet fram fra
brynebutten. Dette var gjerne en butt laget av never eller tre. I denne
fylte en vann plasserte brynet i det.
 |