Kvarv

– Tynt gras tørket de fleste på bakken. Man laget et kvarv, og dette måtte en kå minst to ganger om dagen. Kjenner du disse dialektuttrykkene?

Etter at gresset var slått, måtte en bruke rive for å få det opp fra bakken og få inn mer luft i det. Dette bidro sterkt til å foret tørket raskere. Tørrest ble naturligvis det gresset som vendte opp. Både sol og vind bidro til dette.

Etter noen timer var det tid for å kå. I følge Kjellaug Kjensrud var dette ofte arbeid for kvinner og barn, men som kjent er det ingen regel uten unntak. Å kå vil si å snu kvarvet slik at det som er minst tørt, kommer øverst.

Den minste gutten fremst på bildet: Gunnar Storruste. Kvinna i bakgrunnen er Tonetta Goplerud (mor til Mari Goplerud Rygg). På denne tiden var det naturlig at barn deltok i arbeidet.

Før solnedgang var det viktig å rake foret sammen i ranker. Deretter ble høyet samlet i såter. Dette bidro til at det ikke ble så vått når dogga la seg på bakken i løpet av natta.

Forsåter

Morgenen etter breidde en såtene utover bakken igjen, og i løpet av dagen var det tid for flere omganger med kåing.

Dette bildet er ca. 28 år gammelt og viser en Massey Ferguson 35 med høyvender.

River ble erstattet av høyvendere som ble trukket av hester. Slike kostbare investeringer måtte brukes effektivt. Gardbrukerne samarbeidet om bruk av landbruksutstyr. Dette var også tilfelle da traktorene fikk påmontert høyvendere.