Hedalen.no

I riktig gamle dager var det gjerne arbeid for mange på en gård, men inntektene stod ikke alltid i forhold til innsatsen. Mye arbeid var tungt og manuelt. Å hesja kunne være en heller deprimerende aktivitet, men litt mer oppbyggelig og sosialt var det når de fleste i storfamilien deltok i arbeidet. Da tok det ikke så lang tid å få jobben gjort.

Når gresset var slått og samlet sammen i passende ranker, satte man opp staurer. (Hull fant man gjerne etter fjoråret.) Noen av staurene hadde kraker (naturlige kvister) som man plasserte andre staurer tilnærmet vannrett på (rajer). Der slike kvister manglet, boret man inn kvister i de vertikale staurene.

Å sette opp ei hes var ofte arbeid for et helt lag. Først kom en gutt som satte ut staurer. Disse ble plassert løst i hullene. Kraftigere muskler måtte den ha som skulle få satt fast staurene. Hvis dette ikke ble gjort skikkelig, kunne vind og vær legge hesa flat, og det var ikke morsomt! Neste kar (eller en småjente) gikk med ståltråden. Nestemann festet tråden til stauren, og deretter kunne en hesje før neste tråd skulle på plass. Hver hes hadde fem eller seks tråder.

Ståltråden var en viktig nyvinning. Etter at denne kom i bruk, ble behovet for staurer kraftig redusert, og det gikk raskere å sette opp ei hes.

Vekten av gresset ville naturligvis føre til at hesjene klappet sammen dersom de siste staurene ikke var festet i noe. Dette kunne en løse på to måter: I endepælen kunne en forankre ståltrådene, eller en kunne sette opp en skråstaur som sørget for motkrefter - slik at hesjen ble stående slik den skulle.

– Riva brukte vi bare når vi skulle hesja ekstra kort gras, forteller Sigrid Haugen. – For å få det til å henge på ståltråden, måtte vi først kjemme graset med riva. Å lage fine kjemmer var nesten en kunst.

Kjemmer laga de også når de skulle lage gode såter som slo av seg vatnet, og når de skulle bære store forbører (i reip) inn på låven.

Bestefar hjelper pappa med hesjinga

Sigrid forteller at hun brukte armene når hun hesjet. Dette var den vanlige måten å hesje på der jeg vokste opp – i bygda Hosen i Førde kommune.

Her kommer en utfordring til leserne. Prøv å tolke disse dialektuttrykkene jeg har med meg: ei hovd, ei strekkje, å slå på kvirv, å kvirve, ei sloe, rymmaske, kjø. Bruk gjerne forumet.

Å hesja