Hesteslåmaskin

Hesteslåmaskina var litt av et vidunder da den ble introdusert i Hedalen rundt ca. 1920. Dette var kostbart utstyr som gardbrukerne kunne samarbeidet om.

Bildet er hentet fra Storruste gård, fra ca. 1920.

På de store gardene, der en hadde to hester, kunne en bruke en stor hesteslåmaskin som ble plassert bak trekkdyrene. På slåmaskina satt det gjerne "en rempling", og hestene gikk i beite (to gikk sammen).

Maria Bakke forteller at slike slåmaskiner egnet seg best der marka var forholdsvis jevn. Steiner og tuer kunne lett skade knivene, og disse måtte være skarpe hvis gresset skulle bli slått skikkelig.

Far til Sigrid Haugen

På denne tida var det vanlig å sveive slipesteinen når knivene skulle skjerpes. Det kunne være både tungt og kjedelig arbeid.

- På de bratteste jordene måtte en holde slåmaskina med reip slik at den ikke skulle velte, forteller Maria. -Det gikk selvsagt mye fortere å ønne med slik redskap.

På noen garder hadde de ikke hest, og her fortsatte en gjerne med ljåslått. Tilgangen på billig arbeidskraft var god, og kost og klær utgjorde i praksis en vesentlig del av lønna.

Hesteslåmaskina ble også brukt når kornet skulle skjæres. Da benyttet den som kjørte, ofte ei rive når kornaksene skulle samles i dunger i stedet for i ranker.

Slåmaskinene var kostbare, men solide, og de som investerte i slike maskiner, brukte dem flittig - det var bare raskslåtten og slått i krevende terreng som ble gjennomført med ljå.

Sleperiva var også en nyvinning. Med den kunne en kjøre foret inn til hesjene. Finnes det bilder av denne redskapen?

Denne hesteslåmaskina står parkert i Holsen, på redaktørens hjemsted. Den skal være fra 1946 og kostet da 900 kroner.

Trekkrafta ble i minste laget her! ;-)

Finnes det en gammel hesteslåmaskin i Hedalen? Det hadde vært kjekt å se en slik i drift.

PÅ midten av 50-tallet begynte det å komme traktorer til Hedalen. Maria Bakke forteller at det ble dannet et maskinlag i bygda. Hensikten var å samarbeide om utstyret. Kan noen forteller mer om dette tiltaket?