Elg i solnedgang og andre nostalgiske uttrykk

Varmt var det, både ute og inne, da Rogaland Teater inviterte til konsert på Lokalet fredag kveld. Det var Cato Skimten Storengen som var på et kort besøk i hjembygda sammen med skuespillerkollega Marika Enstad og pianist Knut Aabø. Dette skulle ikke være verken revy, cabaret, tragedie eller skuespill, fikk vi opplyst, men rett og slett en konsert.

På bakveggen på scena lyste det et stort bilde av elg i solnedgang mot oss da vi kom inn.
 

Konserten hadde temaet ”Om kjærlighet og hat” og åpnet med Lillebjørn Nilsens sang ” Inni mitt hode”, etter at Gunn Kjensrud hadde ønsket velkommen på vegne av Hedalen ungdomslag.

Skuespillerne hadde en uhøytidelig presentasjonssamtale; litt løst snakk om Hedalens geografiske beliggenhet; og joda, det er pen natur i Hedalen, men veldig mange trær! Og var det ikke Mjøsa de kjørte forbi på vei hit fra Hønefoss? Nei, Cato var nok ikke født akkurat her på scena, men oppveksten hans hadde til dels foregått der, mente han. Nei, det var nok flere folk i Hedalen enn de som var i salen. Resten kom på konserten klokka ni... Publikum var med fra første stund!
 

Så fulgte det ene sanginnslaget etter det andre. Skuspillerne var kledd i 50-tallsmote i den første avdelingen, men sangene var nok fra litt forskjellige tidsepoker. Vi fikk blant annet høre både ” Tango for to”, ”Hva for en klovn jeg er”, ”Hjernen er alene” og svensktoppslageren ”Jag trodde englarna fanns”.

Det var tydelig at det var to skuespillere som sto på scena, for framførelsen av sangene var krydret med både dans og mimikk og en personlig korografi som gjorde dette til noe mye mer enn en ren konsert! Noen ganger var det også en del parodi, som i svensktoppslageren som måtte modulere opp minst to ganger på slutten av sangen, eller i visa som ble framført i ekte Åge Samuelsen- stil med trekkspill, lange toner på konsonantene og ”dame med rytmeinstrument” i bakgrunnen. Her var Cato virkelig morsom!!

Da vi var på vei inn i salen igjen etter første pausa, la vi merke til maleriet i den ytterste gangen på Lokalet. Hadde det hengt der før? Vi spurte flere andre, men ingen hadde vel egentlig lagt merke til det tidligere…

Andre avdeling var ”lusekofte- og bunadsavdelingen”. Vi fikk høre flere sanger av Vazelina, noen flere Prøysen-sanger og ablegøyer og ”sprell” innimellom. Innslagene varierte mellom rolige, ettertenksomme sanger som ”Slipsteinsvalsen”, ”Skigarden” og ”Det er godt å komme heimatt” til Catos elleville framføring av diktet: ”Eg vil heim”! Flere av de gode, gamle folkevisene ble også framført.
 

Marika Enstad hadde en flott, mørk stemme som klang godt sammen med Cato. Det var tydelig at de hadde sunget sammen en stund! Jeg fikk assosiasjoner til både Marianne Antonsen, Anne Grete Preus og Arja Sajonmaa da jeg hørte Marika. Da hun stemte i med ”Jeg vet om en gammel mann”, hørte jeg Åse Kleveland også!

På vei inn til den tredje avdelingen ble vi sikre, etter å ha diskutert med flere andre: Maleriet i den ytterste gangen, som var det samme som var bak på scena, hadde nok blitt hengt opp til konserten. Men – egentlig kunne det godt ha vært der på Lokalet de siste femti åra også, uten at noen hadde lagt spesielt merke til det…..

Den siste avdelingen var viet til 70- og 80- tallets musikk, og skuespillerne stilte nå i tidsriktige klær fra den perioden. Nå var det mer playback-musikk og litt dunklere lyssetting. Her var det sanger som ”Tenke sjæl”, ”Har en drøm”, ” Forelska i lærer`n”, ”Det handler om å leve” og ”Hvis jeg fikk være sola di”. Vi ”opplevde” både Jørn Hoel, Bjarne Brøndbo og Åge Aleksandersen.  Personlig likte jeg aller best Marikas framføring av ”Engler i snøen” og Catos tolkning av ”Verdiløse menn” i denne avdelingen. Begge sangene var nydelig og tankevekkende framført! Også Aabøs profesjonelle spill på piano og trekkspill bidro til en stor konsertopplevelse.

Første forestilling var ikke ferdig før nærmere 20.45, bare et lite kvarter før neste konsert. Det må være krevende å være skuespiller!

For en gammel lærer var det artig å se en tidligere elev i aksjon på denne måten. Tusen takk til alle medvirkende for en morsom, underholdende og tankevekkende forestilling!

Og Cato har sendt Hedalen.no følgende SMS:

Det var en utrolig god stemning på Lokalet fredag. Jeg var veldig nervøs før første forestilling, men det gikk fort over da jeg entret scenen. Det ble stående applaus etter begge forestillingene.

Alle fra Rogaland Teater syntes det var gøy å være i Hedalen, og de var takknemlige for all hjelp som ble gitt i forbindelse med besøket.

Det er slike kvelder som gir motivasjon, når man opplever at man rører og gleder folk. Dette ble en kveld jeg kommer til å leve lenge på. Magisk!
 

(Bildene fra forestillingen er publisert med tillatelse fra Rogaland Teater.)