Orienteringsmøtet om veien Hedalen-Nesbyen

Ca. 30 personer hadde møtt fram på Hedalen barne- og ungdomsskole fredag kveld for å få med seg siste nytt om veien fra Hedalen til Nesbyen.

Ordfører Kåre Helland ønsket velkommen til møtet og fortalte at samarbeidsavtalen som nå er forhandlet fram, skal behandles i Sør-Aurdal formannskap 27. mai og i kommunestyret 19. juni. Han kunne videre fortelle at avtalen allerede er drøftet og godkjent av hallingene. Det skjedde torsdag 8., altså dagen før orienteringsmøtet i Hedalen.
 

Høyesterettsdom 23.05. 2007 ga Nes kommune rett å fra skrive seg ansvaret for veien. De private veieeierne i Nes vedtok deretter stenging fra 20.09.2007, eventuelt med grøft, og det ble tatt initiativ fra bl.a. politikere i Sør-Aurdal for å forhindre en slik utgang. Initiativet førte til at det ble nedsatt et arbeidsutvalg bestående av 8 personer: 2 fra hver av de involverte kommunene og 2 grunneierrepresentanter fra hver side. Sør-Aurdal kommune har vært representert av ordfører Kåre Helland og skogbrukssjef Arild Haglund. Grunneierrepresentanter fra Sør-Aurdal har vært Nils Sætrang og Tor Anders Perlestenbakken.
 

Helland kunne som avslutning på sitt innledningsforedrag presentere framforhandlet forslag til vedtekter for nyetableringen: ”Nesbyen- Hedalen veglag BA” og sa at det ville bli foreslått kommunal driftsgaranti på inntil 100 00 kroner årlig i perioden 2009-2011. Man vil før veglaget overtar, bidra til at veien blir satt i god stand med 6 m veibredde, godt grusdekke, stikkrenner og grøfter.
 

Det vil bli satt opp elektronisk bom. Pris for enkelttur vil bli 40 kroner for personbiler og 70 kroner for lastebiler. Årskort vil koste kr 700. Årlig inntekt ble anslått til kr 526 000, og man mener at dette skal være tilstrekkelig til drift og vedlikehold.
 

Helland berømmet hallingene, som ut fra et meget vanskelig utgangspunkt med rettssak mellom kommunen og private eiere, hadde klart å komme fram til en omforent løsning, og sa at sør-aurdølene i en del tilfelle hadde spilt rollen som meklingsmenn eller diplomater.

Magne Damslora ga arbeidsutvalget honnør for godt arbeid og sa at han for sin del vil støtte det framforhandla forslaget det kommer opp til politisk behandling.

Arne Heimestøl hadde engasjert seg for å bidra til at veien ikke skulle bli stengt. Han var imponert over det arbeidet som utvalget hadde gjort, selv om man ennå ikke er helt i mål. De foreslåtte bompengeavgifter var det etter Heimestøls oppfatning ingen grunn til å klage på. Han så ingen grunn til å kritisere det private veistyret for dårlig vedlikehold, da de ikke har hatt noe ansvar for å opprettholde og drifte en allmenn ferdselsvei. Nes kommune har hevet sitt tilbud fra øker sitt engasjement fra kr. 200 000, som man først tilbød, til over en million. Dette gir en utfordring til Sør-Aurdal kommune. Elektronisk bom er helt nødvendig for å få inn de penger man skal ha.

Harald Liodden hadde fryktet kommunal ansvarsfraskrivelse og tvangsprivatisering, men følte seg nå beroliget. Han spurte hvordan man hadde kommet fram til fordelingen av andelene i selskapet:46 andeler til private i Nes, 19 andeler til hver av kommunene Nes og Sør-Aurdal, og 16 andeler til private i Sør-Aurdal, i alt 100 andeler.

Kåre Helland svarte at kommunal andel var fastsatt ut fra en regel som sier at en kommune må eie under 20 % av en bompengefinansiert vei. Private andeler var fordelt i forhold til veilengde.

Gunnar Heiene var forundret over at man hadde forhandlet fram et forslag som forutsatte bomavgift for grunneierne på Sør-Aurdalsida, uten at han eller andre grunneiere hadde blitt tatt med under forhandlingene. - Bommen bør plasseres nedenfor Søbekkseterkrysset, sa Heiene. Bom ovenfor krysset betyr at Sør-Aurdal kommune og grunneiere langs veien over Teinvassåsen sponser eiere av høystandardhytter ved Søbekkseter.

Kåre Helland sa at man hadde valgt å forholde seg til de som eier den private veien fra Åsliseter til fylkesgrensa og ikke til grunneiere langs den kommunale veien. Grunneierlag for sistnevnte interessenter eksisterer ikke, og 15-20 personer ekstra inn i forhandlingene ville lett ha komplisert saken. De som bruker Søbekkseterveien, betaler allerede betaler bompenger, og et avgiftskrav overfor disse kunne også ha komplisert arbeidet med å finne en løsning.
 

Sør-Aurdal kommune har investert 6 mill. kroner i den kommunale veien, sa Helland, og jeg er innstilt på at vi skal bidra til å få hele strekningen i god stand. Grunneierinteressene ivaretas gjennom bestemmelsen om at de kommunale representantene fra Sør-Aurdal bør velges blant grunneierne.   

Elling Fekjær understreket viktigheten av veien, bl.a. som avlastningsvei hvis andre muligheter blir stengt. Bomvei er et klart tilbakeskritt. Fylkeskommunen, som i sin tid fikk gratis grunn, bør presses til å ta ansvar. Han kritiserte også forslaget til representasjon. –Hallingene har rent flertall og kan bestemme alt med hensyn til hvor midlene skal brukes.

Fylkesordfører Audun Thron avviste bestemt fylkeskommunal overtakelse.

For fylkeskommunen er den stor oppgave å ivareta de veier man allerede har ansvar for. - Vi bør kvitte oss med veier heller enn å påta oss ansvaret for flere. Det fylkeskommunen kan bidra med, er penger til selvbetjeningsbom, slik at inntjeninga kan sikres.

Kåre Helland fryktet ikke et kupp fra hallingene sin side. - Veien er i sin nåværende forfatning ingen avlastningsvei, sa Helland og avviste påstander om nedklassifisering. Det er heller tale om det motsatte. Begge endene av veien ligger i Buskerud fylke, og vi bør samarbeide om å få de politiske myndigheter på den sida av fylkesdelet sterkere inn på banen.

Tor Anders Perlestenbakken karakteriserte seg selv som ”det sorte får i arbeidsutvalget..”  

Utsiktene til den løsningen som nå var framforhandlet, hadde holdt han våken i mange netter. – Bomvei er et tilbakeskritt, sa han, men full stenging av forbindelsen mellom Nesbyen og Hedalen vil være langt verre. Han så det som positivt at Sør-Aurdal kommune vil beholde den kommunale veistrekningen og forsvarte vedtaket om bomplassering ovenfor Søbekkseterkrysset. Egentlig ønsket han bommen plassert ved Åslisæter.

Arne Heimestøl sa seg tilfreds med det som var oppnådd og det kommunale engasjement så langt. Kommuneøkonomien er presset, og fullstendig ansvarsfraskrivelse kunne ha vært et alternativ. Hans ”skrekkscenario” hadde vært den gamle løsningen med fire forskjellige eiere og utsikten til å måtte passere fire forskjellige bommer. Man har blitt enige om et spleiselag, sa Heimestøl, og sammenlignet det samarbeidet som nå var etablert med etableringen av  Hedalen Løypelag. – 40 kroner er ingenting å skrike opp om.

Kåre Helland roste Tor Anders Perlestenbakken for positiv innsats i arbeidsutvalget.. Perlestenbakken var i høy grad en av de som bidro til en god løsning. Helland hevdet at de midler fylkeskommunen hadde bidratt med, var ganske begrenset i forhold til det Sør-Aurdal kommune faktisk hadde bevilget.

Nils Sætrang fant en diskusjon om tidligere bevilgninger uinteressant. De pengene er uansett brukt opp. For oss i arbeidsutvalget har oppgaven vært å se framover. – Hva kan vi realistisk sett få til? Offentlig finansiert opprusting og drift er urealistisk. Alternativene til vårt forslag var en vei med svært sterke restriksjoner for allmennheten eller, i verste fall, full stenging.

Elling Fekjær trakk i tvil ordfører Hellands opplysninger om sterk kommunal satsing og bad om å få framlagt opplysninger om de fylkeskommunale bevilgninger. (Ordfører Helland ville bidra til dette.)
- Fylkeskommunen overførte betydelige midler gjennom flere år, sa Fekjær. 

Magne Damslora mente at Fekjær var altfor negativ i dette tilfelle. Vedtaket om bomfinansiering er positivt. Det viktigste nå er å få til en bra vei.

Oddvar Amundsplass trakk fram de historiske fakta fra den gang veien ble bygget for omlag 50 år siden. Han og flere andre hadde gitt gratis grunn til fylket og ei lita hytte som Amundsplass hadde, måtte rives. Det er bittert å oppleve at fylkeskommunen har fraskrevet seg alt ansvar, og at vi nå må betale 700 kroner ekstra i året for å kunne bruke hytta vår. Og dette dreier seg om følelser, ikke bare om kroner og øre. Amundsplass roste Arne Heimestøl for hans engasjement og opprinnelige standpunkt. Nå har Heimestøl gått på stengingsbløffen til hallingene og godtar bom, sa han.

Kåre Helland: – Jeg tror du undervurderer hallingene. Trusselen om stenging var, slik vi opplevde det, en realitet, ikke en bløff.

Oddvar Amundsplass: - Du kjenner ikke historien og glemmer det faktum at fylkeskommunen i sin tid har eid veien.

Magne Omsrud: - Fylkeskommunal vei er ønskelig, men totalt urealistisk. All ære til hallingene som klarer å samarbeide etter en opprivende høyesterettssak. Nå er det viktig å tenke framover. Satsene og dermed inntektsgrunnlaget er heller satt for lavt, sa Omsrud, og spurte om hvilket økonomisk driftsansvar Sør-Aurdal påtar seg.

Kåre Helland. –Vi har anslått de årlige driftsinntektene til mellom 400- og 500 000 kroner, altså litt under det vi regner med å få inn.   

Arvid Berg viste til tidligere kommunestyrevedtak vedr. veien fra Bagn til Gol. Han mente det foreligger et vedtak om å søke denne veien overført til fylket når veistandarden har blitt god nok. I stedet for det man nå er i ferd med å vedta, bør man gjøre et tilsvarende vedtak for Hedalen- Nesbyen.  Den veien vi nå diskuterer, bør være et samfunnsansvar, og det er forunderlig at fylkeskommunene ikke går sterkere inn. Dette gjelder særlig Buskerud fylke som har begge endene av gjennomgangsveien.  

Kåre Helland: – Etter min oppfatning er bompengefinansiering for å få til vei og veiopprustning ikke et tilbakeskritt. Kommunen må vurdere sine oppgaver opp mot hverandre, og da er eldreomsorg viktigere enn kommunale veier. Vi har likevel sagt oss villige til å engasjere oss.

Arne Heimestøl roste ordfører Helland for hans engasjement så langt og minte om den økonomiske stilling Sør-Aurdal kommune befinner seg i. Han trakk fram riksveien fra Nes i Ådal til Hedalen kirke og spurte om fylkesordføreren kunne bidra til en forbedring av denne veien.

Audun Thron: – I samarbeid med Sør-Aurdal kommune skal vi gjøre hva vi kan for å påvirke politikerne i Buskerud.

Helga Perlestenbakken var likhet med Amundsplass opptatt av de historiske fakta og mente at det ble vist for liten respekt for disse. Her forligger en skjevfordeling. Hytteeierne ved Søbekkseter har bruk for veien, men slipper å betale. De subsidieres dermed av kommunen og grunneierne på Teinvassåsen. 

Nils Martin Sætrang etterlyste vedtak fra årsmøtet i veien Åslisæter – Vangsbekken.

Nils Sætrang opplyste at ekstraordinært årsmøte var holdt 18. april 2008. Møtet ga forhandlerne de nødvendige fullmakter til å fullføre arbeidet med dannelsen av ”Hedalen-Nesbyen veglag AB”. Man vedtok videre at hver grunneier skulle skyte inn 5000 kroner. Veien er også å betrakte som en skogsbilvei og grunneeierne vil søke statstilskudd ut fra de bestemmelser som gjelder for finansiering av slike. I tillegg vil man prøve å få utvirket ekstra tilskudd basert på det faktum at veien er en gjennomgangsvei.

Lars Elsrud: - Denne veien skulle ikke hatt bom, og da er det vanskelig å være enig i at bomfinansiering betyr et framskritt. Elsrud ga likevel honnør til arbeidsgruppa for vel utført arbeid. Man hadde oppnådd det som var mulig å oppnå. Forslaget om bom ovenfor Søbekkseterkrysset var etter hans oppfatning et riktig forslag.

Kåre Helland: – Hallingene klarte, ut fra et mye vanskeligere utgangspunkt å bli enige, seg i mellom. Da vil det være direkte flaut om vi i Valdres ikke klarer å få til et tilsvarende samarbeid på vår side.

Gunnar Heiene: Vedtaket betyr rett og slett en skjult eiendomsskatt på 700 kroner i året på Teinvassåsen.

Kåre Helland: - Jeg har grudd meg litt for dette møtet her i Hedalen. Jeg er grunneier selv og vet at vi grunneiere kan være rett og slett jævlige å ha med å gjøre. Uten velvilje og jenkelighet fra de forskjellige interessenter vil det som regel være umulig å komme i land.