Et
godt stykke arbeid
ELDOR BRÅTHEN
Fredag kveld var
jeg på orienteringsmøte angående vegen over Teinevassåsen, og jeg dro
heim vel fornøyd med det jeg hadde fått høre. En krisesituasjon var i
emning, og ser ut til å være avverget. Flere har gjort godt arbeid, helt
fra den gang krisa oppsto og fram til nå..
Alle tilstedeværende
var ikke like fornøyd. De reaksjonene som er lettest å forstå, er
reaksjonene fra folk som sin tid ga gratis grunn til veg, og som nå må
betale årsavgift for å komme inn til sine egne hytter. Store beløp
dreier det seg ikke om, men i rettferdighetens og anstendighetens navn,
bør et kommende vegstyre muligens overveie en omfordeling av avgiftene
slik at akkurat disse personene kan få bruke vegen rimeligere, eller
aller helst gratis, så lenge de behøver. ”Eiendomsskatten” til folk som
har kjøpt hyttetomt eller evt. planlegger å handle med en slik, bekymrer
meg ikke i samme grad.
Jeg er ikke synderlig
interessert i hvor mye penger Oppland Fylkeskommune en gang bevilget, og
hvor de har blitt av. Nils Sætrang sa det som skulle sies om de pengene:
- De er brukt opp. Jeg kommer heller ikke til å ofre mye energi på
nostalgiske betraktninger om hva folk fikk til i de tider da økonomien
var trangere enn nå.
Forslaget som ble
presentert på møtet, høres ut til å få tilslutning fra de fleste
politiske partier, og dermed håper jeg at hele pakka går gjennom i
formannskap og kommunestyre. De forpliktelser Sør-Aurdal kommune tar på
seg, virker overkommelige selv i innsparingstider. Dersom noen akter å
fremme alternative, kostnadskrevende forslag, for eksempel asfaltert veg
uten bom, forventer jeg at de også har klar en realistisk
finansieringsplan som ikke innebærer at andre viktige oppgaver må settes
til side.
Neste steg i det
politiske arbeidet med vegen Nes i Ådal- Nes i Hallingdal bør bli et
initiativ til samarbeid mellom berørte kommuner og fylkeskommuner. Her
tror jeg det er viktig å ha for øye følgende momenter: Ingen av fylkene
eller kommunene kan bruke den samme krona på to forskjellige steder. Det
naturlige spørsmål blir da: Hvorfor akkurat dere? Svaret er ikke gitt
uten videre.
Kort og brutalt
finnes det etter min oppfatning to grunner til å bruke samfunnets
midler. (Uttrykket ”skattebetalernes penger” er en floskel som snarest
mulig bør avskaffes. Når jeg har betalt min skatt, er ikke pengene mine.
De tilhører fellesskapet. Fellesskapet er det mange som stiller krav til,
men det er dessverre slik at privat økonomi svært ofte er bedre enn
fellesøkonomien.)
En grunn til
pengebruk er at det lønner seg. (Her tenker jeg ikke bare på økonomisk
avkastning. Kulturbevilgninger har sin berettigelse ved det at de er med
og gir folk opplevelser og et rikere liv i så måte.) Den andre grunnen
er et visst rettferdighetskrav, eller i ytterste konsekvens, det er
”synd om” de som mottar tjenesten.
Vegbevilgninger hører
helst inn under førstnevnte kategori. Noen personer har fremdeles
permanent bosted langs riksvegen mellom Nes i Ådal og Hedalen stavkirke
og fylkesvegen nordafor kirka. Storsamfunnets representanter må
overbevises om nytten av at vi bor her. Klarer vi ikke det, må vi
forsøke å trekke inn hensynet til andre. Alternative veger kan bli
stengt, og utenom de innfødte man måtte ønske å beskue, finnes på disse
trakter en del natur og andre severdigheter til benyttelse og
betraktning for byfolk og andre fremmede. Disse argumentene er det
sikkert mange som har tenkt på.
Riksveg 243 kunne ha
vært bedre. Elendighetsbeskrivelser har jeg likevel liten sans for,
uansett hvor folkelige og morsomme de måtte være. Jeg har ingen tro på
at noen vil synes synd om oss. Og sant å si skjønner jeg heller ikke
hvorfor de skal gjøre det. |