Et godt stykke arbeid

ELDOR BRÅTHEN

Fredag kveld var jeg på orienteringsmøte angående vegen over Teinevassåsen, og jeg dro heim vel fornøyd med det jeg hadde fått høre. En krisesituasjon var i emning, og ser ut til å være avverget. Flere har gjort godt arbeid, helt fra den gang krisa oppsto og fram til nå..

Alle tilstedeværende var ikke like fornøyd. De reaksjonene som er lettest å forstå, er reaksjonene fra folk som sin tid ga gratis grunn til veg, og som nå må betale årsavgift for å komme inn til sine egne hytter. Store beløp dreier det seg ikke om, men i rettferdighetens og anstendighetens navn, bør et kommende vegstyre muligens overveie en omfordeling av avgiftene slik at akkurat disse personene kan få bruke vegen rimeligere, eller aller helst gratis, så lenge de behøver. ”Eiendomsskatten” til folk som har kjøpt hyttetomt eller evt. planlegger å handle med en slik, bekymrer meg ikke i samme grad.

Jeg er ikke synderlig interessert i hvor mye penger Oppland Fylkeskommune en gang bevilget, og hvor de har blitt av. Nils Sætrang sa det som skulle sies om de pengene: - De er brukt opp. Jeg kommer heller ikke til å ofre mye energi på nostalgiske betraktninger om hva folk fikk til i de tider da økonomien var trangere enn nå.

Forslaget som ble presentert på møtet, høres ut til å få tilslutning fra de fleste politiske partier, og dermed håper jeg at hele pakka går gjennom i formannskap og kommunestyre. De forpliktelser Sør-Aurdal kommune tar på seg, virker overkommelige selv i innsparingstider. Dersom noen akter å fremme alternative, kostnadskrevende forslag, for eksempel asfaltert veg uten bom, forventer jeg at de også har klar en realistisk finansieringsplan som ikke innebærer at andre viktige oppgaver må settes til side.

Neste steg i det politiske arbeidet med vegen Nes i Ådal- Nes i Hallingdal bør bli et initiativ til samarbeid mellom berørte kommuner og fylkeskommuner. Her tror jeg det er viktig å ha for øye følgende momenter: Ingen av fylkene eller kommunene kan bruke den samme krona på to forskjellige steder. Det naturlige spørsmål blir da: Hvorfor akkurat dere? Svaret er ikke gitt uten videre.  

Kort og brutalt finnes det etter min oppfatning to grunner til å bruke samfunnets midler. (Uttrykket ”skattebetalernes penger” er en floskel som snarest mulig bør avskaffes. Når jeg har betalt min skatt, er ikke pengene mine. De tilhører fellesskapet. Fellesskapet er det mange som stiller krav til, men det er dessverre slik at privat økonomi svært ofte er bedre enn fellesøkonomien.)

En grunn til pengebruk er at det lønner seg. (Her tenker jeg ikke bare på økonomisk avkastning. Kulturbevilgninger har sin berettigelse ved det at de er med og gir folk opplevelser og et rikere liv i så måte.) Den andre grunnen er et visst rettferdighetskrav, eller i ytterste konsekvens, det er ”synd om” de som mottar tjenesten. 

Vegbevilgninger hører helst inn under førstnevnte kategori. Noen personer har fremdeles permanent bosted langs riksvegen mellom Nes i Ådal og Hedalen stavkirke og fylkesvegen nordafor kirka. Storsamfunnets representanter må overbevises om nytten av at vi bor her. Klarer vi ikke det, må vi forsøke å trekke inn hensynet til andre. Alternative veger kan bli stengt, og utenom de innfødte man måtte ønske å beskue, finnes på disse trakter en del natur og andre severdigheter til benyttelse og betraktning for byfolk og andre fremmede. Disse argumentene er det sikkert mange som har tenkt på.  

Riksveg 243 kunne ha vært bedre. Elendighetsbeskrivelser har jeg likevel liten sans for, uansett hvor folkelige og morsomme de måtte være. Jeg har ingen tro på at noen vil synes synd om oss. Og sant å si skjønner jeg heller ikke hvorfor de skal gjøre det.