Appell på 1. mai

Gratulerer med dagen!

Helt sida 1890 har den norske Arbeiderbevegelsen brukt  1. mai te å markere sin politikk og te å stille krav.

Historia om 1. maidagen er ei historie om en stor del tå  folket som mobliserte for å forandre lande. Det e grunn te at alle vaksne folk i Norge har stemmerett. Det e grunn te at vanlige folk tjene nok te husleie, mat å kleer. De e grunn te at vi får gratis skule og at vi får gratis sjukehus frå det offentlige. Det e i det heiletatt ein tå dei viktigaste grunna te at vi har velferdssamfunnet vi har i dag. Arbeiderbevegelsen har vøre den viktigaste pådrivern te denne utviklinga i meir enn 100 år.

Noen mennsker si at 1. mai har gått ut på dato. Vi har nådd dei måla som vi har kjempa for, blandt anna på kampdagen vår 1. mai. Vi må innrømme at vi har nådd mye av det, men det e nok av krefter som vil rive ned dei rettigheitene og dei godene vi har oppnådd.

Det e godt å sjå at mange e møtt opp for å støtte opp om dagen for vi har mange kamper å kjempe i framtida og. Høyrekreftene har ei fanesak for tida - valgfrihet, valgfrihet, kvar enkelt av oss ska vera vår eigen lykkes smed.

Det e private aktører som ska ta seg av alt i samfunnet. Desse aktøra ska ta seg tå skole, eldre, veger og det meste i samfunnet. Desse aktøra leiker ikke butikk. Dei ska tjene penger, dei ska skumme fløyten i det offentlie velferdsamfunnet. Det vil gi dårligere vilkår for dei som bor i samfunn som det det itte lar seg gjøra å tjene penger på.
 

Dagen vår kan brukes te å kjempe før at alle har lik tegang te velferdsgoder uansett hvor du bor og unasett hvor my peng du har. Kjemp for ein sterk offentlig sektor og trygge vilkår i alle faser av livet. 
 

Vi e midt i jordbruksforhandlingene. Vi treng et sterkt landbruk i distriktsnorge og te tross for at noen bønder benytter dagen te å runde ei naken flaggstong med møkkatanken sin, vil je vara raus å ønske dom lykke te med jordbruksoppgjøret. Vi veit det nytter med kamp og moblisering. Je vil takke fagorganisasjonene for resultatet i lønnsoppgjøret, itte minst AFP-ordnigen som sikrer sliterne ein verdig avgang fra eit langt arbeidsliv.
 

Hvi noen sku tru at all kamp for likhet og rett ferdighet er ferdig kjempet, så sjå på dagsrevyen ein kveld. Der ser ein at det er nok å kjempe for. 1. mai er ein internasjonal kampdag. La oss verne om den og håpe at de nye genrasjonene også ser hvor viktig den har vøre gjennom historia å at dei e villige te å føre tradisjonene med 1.mai og itte minst kampen videre dei neste 118 åra. 1.mai går aldri ut på dato.

Ha ein fortsatt fin 1. mai.