Sist oppdatert: 11.03.2008 18:48 |
Sidste Utvei slår til igjen
|
||
Påska
2000 så Sidste Utvei dagens lys. Da kalte vi oss for en ungkarsrevy. – En
revy som skulle være litt mer vågal og ikke så lokal i humoren som HUL sine
revyer. Et supplement og en undergruppe av ungdomslaget. Nå inviterer
vi til revy på Lokalet skjærtorsdag kl. 19.00. Det minker faretruende med ungkarer, men kjernen av de som startet, er fortsatt med, og vi akter å drive på mange år til. Forhåpentligvis så lenge at vi på siste revyen må bæres rundt på scena. Arnstein Ramstad, Lars Elsrud, Roar Myrvang og Cato SKimten Storengen startet revygruppa. Lars, Roar og Cato har bidratt på alle revyene, mens Arnstein R. ikke har vært med de siste gangene. Vi venter i spenning på når comebacket blir. Arnstein Kjensrud og Leif Eric Bakkom har vært våre
trofaste musikere, og de er denne gangen også ventet som skuespillere.
Vegard Ruud ble ganske tidlig med og er også i år i høyeste grad med. Årets revy kommer til å by på høykultur som operasang og ballettdans. Vi får møte en gammel kjenning i Professor Hansen som tilsynelatende har fått et verv det har gått mye blest om. Et nytt Jakob Sande dikt er melodisatt av Leif Eric. I tillegg til dette får vi møte Gerd Liv Valla og en rekke andre politikere som for anledningen har laget en sang. Prosessen fra idé til forestilling er alltid meget spennende og full av adrenalin. Vi mailes og snakkes i telefonen. Ikke før fire dager før premiere møtes vi alle sammen for første gang. Da skal det drikkes noen liter kaffe, og vi skal oppdateres på hvordan det står til med flokken, så er vi i gang med å lage revy. Numrene skal prøves på scena. Det er ingen selvfølge at nummer som ser morsomme ut på papiret, er morsomme når de blir prøvd på scena. Nummer strykes og justeres, nye innslag kommer til. Sang prøves og justeres etc. Det er fire meget intense dager med svette glede og frustrasjon. Og vi elsker det. Når skjærtorsdagen er der, og klokka blir 1900, må vi være ferdige med vel en times god underholdning. Adrenalinet kommer til å stå i taket, og vi kommer til å være klare nok en gang. Kjære publikum: Hjertelig velkommen ombord på vår humorreise!
|
|||
|
|||
|